Kavringen ha vært isolert fra de andre kattene denne uken. Hun nyter å kose med oss, men vil ikke leke noe særlig, og går nødig ned på golvet og da bare for å spise og gå på do når vi ikke er tilstede. I kveld slapp jeg Jo-Jo inn, han har sittet utenfor døren og skrapt og mjauet hver gang jeg har vært inne hos henne. Gode, snille Jo-Jo, så flink han var med henne, ingen fresing eller knurring på inntrengeren. Han satte i gang med å leke, hun satt oppe på klorestativet og fulgte interessert med, til slutt våget hun seg ned på golvet. Han var så forsiktig, så forsiktig, det var som han skjønte at han måtte være forsiktig med henne. Han kurret og kalte på henne, på samme måte som mødre kaller på ungene sine, og utrolig nok svarte hun ham med samme kurrelyd. Hun ble sittende å se på ham mens han lekte, det var tydelig hun hadde lyst å være med, men til slutt vant angsten og hun klatret opp på yndlingsplassen sin. I morgen skal hun bades, etterpå skal Jo-Jo få komme inn.
