Skrevet av Emne: Når du er borte...  (Lest 3082 ganger)

Utlogget Wikrita

  • Siameseravhengig
  • Skravlepus 1
  • **
  • Innlegg: 5469
  • Takket: 80
  • Kjønn: Kvinne
  • (N) Wikrita's Wit
    • Vis profil
Når du er borte...
« på: 27 Oktober 2006, 02:52:20 »
hva vil skje med dyret/dyrene ditt/dine??
Har du tenkt over at det ikke finnes noen garanti for morgendagen? Eller mot sykdom og død?
Hvilke konkrete tiltak har du gjort for at dyret du etterlater deg skal være sikret fram til det selv skal dø??
Spør jeg som fikk hjerneinfarkt da jeg var 34...



Amatører gjør så godt de kan, dilettanter hva de ikke kan.
Walt Disney

Linda

  • Gjest
SV: Når du er borte...
« Svar #1 på: 27 Oktober 2006, 03:07:22 »
Vet du, dette diskuterte jeg faktisk nettopp med familien min, merkelig nok... Det vi kom frem til var at kattene vil fortsette å bo her, og min mor og min søster vil ta seg av de. Så det er en trygghet å vite at kattene vil få være sammen i et godt hjem så lenge de lever, selv om det skulle skje noe med meg *bank i bordet*.

Nova

  • Gjest
SV: Når du er borte...
« Svar #2 på: 27 Oktober 2006, 08:42:31 »
Min familie vet heldigvis utrolig godt hvor mye mine dyr betyr for meg, så hvis hadde gått bort så hadde de stått i kø for å ta seg av dyrene mine fordi de ville hatt en del av "meg" i seg... Min mor er fantastisk med dyr, Jan er fantastisk med dyr og min søster. Så mine dyr er i trygge hender uansett.

Utlogget RaraAvis

  • TheCrazyCatLady
  • Moderatorpusene
  • Skravlepus 4
  • *****
  • Innlegg: 16135
  • Takket: 343
  • Kjønn: Kvinne
  • Meeko og Belle er alltid i <3 mitt
    • Vis profil
    • Life of Crazyness
SV: Når du er borte...
« Svar #3 på: 27 Oktober 2006, 08:45:11 »
 :klø seg: Nå skal eg ikke si at eg vet dette med sikkerhet, men Kiara og Sabrina ville hatt det fint.. Jens ville tatt seg av dem, og han ville fått hjelp fra hele svigerfamilien min.
Vist jens ikke hadde klart det, hadde søsteren hans tatt seg av dem, hun elsker dyr hun og! :)
How you behave toward cats here below determines your status in Heaven. ~ Robert A. Heinlein
Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger
Jeg og 2 venner blogger om livene våre

Utlogget Busta

  • Administrator
  • Skravlepus 4
  • *****
  • Innlegg: 23163
  • Takket: 301
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
SV: Når du er borte...
« Svar #4 på: 27 Oktober 2006, 08:59:17 »
Det der diskuterte vi i en annen tråd for en stund siden, hvis jeg ikke husker mye feil.

Dette er et kjempefølsomt emne for meg, har tenkt mye på det. Jeg har ingen venner som liker katter, ingen søsken. Mannen min er heller ingen katteelsker, tror Buster fort hadde blitt et problem for han. Jeg har jo mamma (som elsker Buster og gjør alt for han), men hva om Buster lever lenger enn henne? Da har han ingen...  :skjelveleppe:


Nova

  • Gjest
SV: Når du er borte...
« Svar #5 på: 27 Oktober 2006, 09:00:04 »
Men hvis du forsvinner Busta, så har han meg :bigarmhug:

Utlogget Busta

  • Administrator
  • Skravlepus 4
  • *****
  • Innlegg: 23163
  • Takket: 301
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
SV: Når du er borte...
« Svar #6 på: 27 Oktober 2006, 09:04:19 »
Men hvis du forsvinner Busta, så har han meg :bigarmhug:

:bigarmhug:


Utlogget Lino

  • Fin pus
  • ****
  • Innlegg: 166
  • Takket: 6
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
    • Pike med ord skriver
SV: Når du er borte...
« Svar #7 på: 27 Oktober 2006, 10:12:05 »
Hvis noe skjer med meg, tar samboeren av seg kattene. Det er like mye hennes katter som mine. Om noe skulle skje med begge, finnes det ikke tvil om at svigerforeldrene mine tar kattene og passer på dem. :)

Utlogget Jane1982

  • Koseklumpen
  • *****
  • Innlegg: 454
  • Takket: 14
  • Kjønn: Kvinne
  • Laban
    • Vis profil
    • Hjemmesiden min
SV: Når du er borte...
« Svar #8 på: 27 Oktober 2006, 10:30:36 »
samboer vil ta seg av kattene! har jeg hest da vil nok den bli solgt...har vi hund tar samboer seg av den å (vi planlegger å kjøpe oss hund og jeg planlegger hest)
Mvh Jane

Jeg vet ikke hva jeg vil ha, men jeg vil ha det nå

Utlogget Kattekvinnen

  • Koseklumpen
  • *****
  • Innlegg: 296
  • Takket: 4
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
SV: Når du er borte...
« Svar #9 på: 27 Oktober 2006, 10:40:41 »
Kattene er ikke bare mine, som om jeg blir borte  :skjelveleppe: tar samboern min seg av de!  :dulte:
Om noe skulle skje med oss begge, bank i bordet, har jeg ikke tenkt på. Men regner med at mine foreldre eller lillesøster vil ta seg av de!



Utlogget RenateW

  • Super avhengig pus
  • ***
  • Innlegg: 1670
  • Takket: 78
  • Kjønn: Kvinne
  • Ælske kjæresten min, beibin og pusekattan minj <3
    • Vis profil
SV: Når du er borte...
« Svar #10 på: 27 Oktober 2006, 11:29:41 »
Jeg skulle ha forelesning til over 100 sykepleierstudenter om sansestimulering for et par uker siden, og var skikkelig nervøs.
Sendte melding til Hans, min samboer, med beskjed om at jeg antageligvis kom til å stryke med, og at han skulle få arve Charley.
Fikk beskjed tilbake om at han ikke gjorde seg noen forhåpninger om å bli katteeier på det grunnlaget, men at han skulle selvfølgelig ta godt vare på pusen om det skulle skjedd meg noe.

Så det må bli Hans det altså. Og om vi begge skulle forsvinne, tror jeg faktisk at jeg ville ønsket at oppdretteren skulle fått han tilbake.
Er en del irundt meg som liker katter, men jeg stoler mere på at oppdretter ville tatt veeeldig godt vare på han  :)

Ragstars

  • Gjest
SV: Når du er borte...
« Svar #11 på: 27 Oktober 2006, 11:34:56 »
Har sittet og tenkt på det der jeg og!
Tenk om jeg dør, hva skjer med kattene da?

Joda, jeg vet at kattene forblir i familien vår! Kattene er like mye mann og barn sine, selv om gubben ikke er noe glad i å gjøre rent kattekassen, da :whistling:

(Han fikk nå øvd seg litt i går, siden jeg ligger som et slakt her i senga og ikke kan gjøre så mye :fnis[1]:)
Jeg har også ei mor og svigermor som er glad i katter om det en gang i tiden blir flere enn de tre jeg har nå, og jeg vet at alle ville bidratt med å ta seg av mine små hjertebarn.


Utlogget Tamlin

  • Super avhengig pus
  • ***
  • Innlegg: 1928
  • Takket: 101
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
SV: Når du er borte...
« Svar #12 på: 27 Oktober 2006, 12:57:16 »
Hvis bare jeg dør så tar sefølgelig samboeren min seg av dem.  Det er litt morsomt, for han ville jo ikke ha flere katter nå forguder han dem og orker ikke tenke seg et liv uten dem  :biggrin:
Hvis begge dør så har jeg også familie og venner.

Utlogget Wikrita

  • Siameseravhengig
  • Skravlepus 1
  • **
  • Innlegg: 5469
  • Takket: 80
  • Kjønn: Kvinne
  • (N) Wikrita's Wit
    • Vis profil
SV: Når du er borte...
« Svar #13 på: 27 Oktober 2006, 17:19:06 »
Kom til å tenke på den katteeieren på vestlandet som ble syk, og testamenterte (på skikkelig vis altså) alt han eide til katten sin. Det var en gammel mann uten familie, og katten var hans "nærmeste". Familien som plutselig dukket opp etter han var borte, ville ikke ha katten og leverte den inn til en dyrevernorganisasjon før de fikk opplest testamentet. Organisasjonen avlivet katten og tok pengene....


Amatører gjør så godt de kan, dilettanter hva de ikke kan.
Walt Disney

Kismet

  • Gjest
SV: Når du er borte...
« Svar #14 på: 27 Oktober 2006, 18:37:42 »
Ja, jeg startet en tråd om dette for en liten stund siden.
Jeg har tenkt på det ja, og jeg syns det er forferdelig å tenke på at om jeg skulle gå bort eller ikke være istand til å ta meg av dem, så har de ingen andre. Alle vet hvor utrolig mye gutta betyr for meg, likevel er det ingen til å overta etter meg.
Samboeren har en jobb som ikke går overens med dyrehold, min søster er fattig student, er mye borte og bor midt i Oslo, og mine foreldre kan ikke og vil ikke fordi min mor liker ikke katter og min far er allergisk.
Brage er rasekatt, så det er jo sikkert muligheter for at noen ville overtatt han.
Værre er det vel med huskatten Günther, med sin halve amputerte hale og sære personlighet som er så totalt avhengig av meg tror jeg ikke det hadde vært noe håp for han videre om ikke jeg lengre var der for han.

Nei, jeg vet virkelig ikke. Jeg frykter at det hadde endt med døden for dem også.
De to har nemlig bare meg.

 :skjelveleppe:

Utlogget RaraAvis

  • TheCrazyCatLady
  • Moderatorpusene
  • Skravlepus 4
  • *****
  • Innlegg: 16135
  • Takket: 343
  • Kjønn: Kvinne
  • Meeko og Belle er alltid i <3 mitt
    • Vis profil
    • Life of Crazyness
SV: Når du er borte...
« Svar #15 på: 27 Oktober 2006, 18:43:43 »
 :bigarmhug: Vi får heller tenke på kor lenge vi skal leve og være glad i kattene våre!  :bigarmhug:
How you behave toward cats here below determines your status in Heaven. ~ Robert A. Heinlein
Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger
Jeg og 2 venner blogger om livene våre

Utlogget Kitziee

  • Skravlepus 1
  • **
  • Innlegg: 5177
  • Takket: 55
  • Savner å ha pus i hus.
    • Vis profil
SV: Når du er borte...
« Svar #16 på: 27 Oktober 2006, 22:48:57 »
Om noe skull skje meg så har kattene fortsatt min samboer, han elsker kattene over alt på jord. Om noe skulle skje oss begge så har sambo en utrolig dyrekjær familie som ikke ville mukket med å ta seg av dyrene, noe jeg er veldig glad for.  :love:

Utlogget Ulla

  • Administrator
  • Skravlepus 4
  • *****
  • Innlegg: 27437
  • Takket: 660
  • Kjønn: Kvinne
  • Potespor i våre hjerter
    • Vis profil
SV: Når du er borte...
« Svar #17 på: 28 Oktober 2006, 02:10:59 »
Hvis jeg skulle dø så vet jeg at Ulla og Ulrik har fått det bra ved at samboeren min hadde tatt seg av dem.
Hvis det skulle skje oss noe og vi døde begge to så har jeg allerede gjort avtaler for kattene og hva som skal skje med dem.

Utlogget Marit

  • Limt fast til stolen katt
  • ****
  • Innlegg: 2220
  • Takket: 227
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
    • (N) Sunnaneng's
SV: Når du er borte...
« Svar #18 på: 28 Oktober 2006, 08:42:50 »
Vi har ingen kontroll på hva som skjer når vi ikke er her lenger - dessverre. Jeg har en god venninne som er i ferde med å død. Hun og mannen har 4 huskatter som er utekatter, og 2 gamle Cornish Rex som har vært innekatter. Mannen fortalte meg at han og døtrene var blitt enige om å beholde huskattene, men få avlivet Rexene. Jeg ba ham - tynt - om ikke å gjøre noe før etterpå, tilbød meg å hjelpe til med dokasser og slikt, de bor i nærheten. I.flg. min venninne, har den eldste datteren tatt Rexene med hjem til Østlandet hvor hun bor, sannheten er at de er avlivet. Det er så vondt å vite at hun er blitt løyet for.
Mvh Marit

"Until one has loved an animal,
a part of one's soul remains unawakened."
Anatole France

Utlogget Zita

  • Mamma
  • Limt fast til stolen katt
  • ****
  • Innlegg: 2168
  • Takket: 109
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
SV: Når du er borte...
« Svar #19 på: 28 Oktober 2006, 09:29:20 »
Vi har ingen kontroll på hva som skjer når vi ikke er her lenger - dessverre. Jeg har en god venninne som er i ferde med å død. Hun og mannen har 4 huskatter som er utekatter, og 2 gamle Cornish Rex som har vært innekatter. Mannen fortalte meg at han og døtrene var blitt enige om å beholde huskattene, men få avlivet Rexene. Jeg ba ham - tynt - om ikke å gjøre noe før etterpå, tilbød meg å hjelpe til med dokasser og slikt, de bor i nærheten. I.flg. min venninne, har den eldste datteren tatt Rexene med hjem til Østlandet hvor hun bor, sannheten er at de er avlivet. Det er så vondt å vite at hun er blitt løyet for.
Jeg synes det er tragisk at famile kan gjøre slikt mot en person som er døende.
For meg viser de utrolig lite respekt for sin kone og mor,som sikkert er veldig glade i kattene sine,selv om hun ikke har muligheten til å ta vare på dem  slik ting er for henne nå.