Nå må jeg bare spørre erfarne kattefolk...begynner nemlig å bli litt bekymret...

Vår lille birmafrøken har begynt å jage og nappebite vår store birmabamse...
Slik pleier det som regel å foregå:
hun stiller seg opp foran han, ser han i øynene,
åpner munnen og lager noen merkelige smattelyder.
Bamse ser uforstående på henne, gjør ingenting eller flytter seg.
Lille My snuser i rompa hans og prøver å bite han i bakpartiet.
Det liker han ikke, og løper sin vei. De holder det gående:
Bamse først, Lille My ettter - over sofaryggen, benker og bord...
Det eneste man hører er løping og noe som kan bli veltet (ev. knust)
Altså ingen lyder fra kattene; hverken mjauing, fresing eller knurring.
Denne jageløpingen skjer et par ganger i døgnet og helst litt sent på kvelden.
De holder det gående fra noen sekunder opptil fem minutter.
Bamse er 2,5 år og Lille My er 1 år eldre.
Begge ble kastrert for 1 år siden da de kom till oss som
omplasseringskatter. De kom fra ulike oppdrett og hver sine hjem etterpå, så de er ikke vokst opp sammen.
De er ute hver dag, spiser av samme skål, bruker samme do og kan ligge ved siden av hverandre å sove,
men de ligger ikke tett inntil hverandre og slikker heller ikke hverandres pelser.
Det hender en sjelden gang at Lille My slikker Bamse, men det er bare i farten liksom.
Inne har de kloremøbel og huler og får masse oppmersomhet fra oss tobente som ikke skjønner dette interne kattespråket...
Alt i alt; de er uproblematiske og fine katter med hver sine personligheter som går godt sammen -
bortsett fra disse raptusene som lille My setter i gang...
Kan det være en form for lek Lille My holder på med?
Eller ligger det noe mer alvorlig bak?
Hva kan munnspråket hennes (smattingen) bety?
Og - hvordan forholder vi oss til denne jagingen?
Skal vi la dem holde på eller må vi sette grenser på noe vis?
At det går med noen knuste glass innimellom, gjør ingenting
- dersom det bare er en lek for dem....
