Emne: Hoggormbitt - symptomer og behandling

[Ryvita]

Vi fikk oss en skikkelig støkk i kveld. Etter å ha kommet hjem fra skautur med 4 pusekatter la jeg merke til at Zippo var dårlig. Jeg kjente igjen symptomene fra en gang han ble bitt av hoggorm, og ringte veterinæren med en gang. Det kan være fatalt med hoggormbitt også for katt, selv om de ofte tåler det bedre enn hunder, og det er ikke alltid man er i nærheten av en veterinær. Derfor tenkte jeg at andre også kan ha nytte av tipsene jeg fikk, særlig fordi det ikke finnes noen info om dette på nettet. Jeg har ihvertfall ikke klart å finne noe.

Symptomer:

Hevlse på bittstedet (ikke alltid lett å finne, vi fant ikke bittstedet noen av gangene med Zippo)

Hurtig åndedrett, kortpustethet (ser ut som det er vanskelig å puste ordentlig)

Svak og rask puls

Brekninger (gjerne med en gang symptomene kommer)

Bleke slimhinner (sjekk i munnen)

Det tredje øyelokket faller frem

Katten er helt slapp og ligger rett ut på siden (ikke sammenkrøllet eller på magen slik katter gjerne gjør)

Senket kroppstemperatur. Vi ble bedt om å ta tempen for å utelukke andre årsaker enn hoggormbitt. Normal temp. for katter er ca. 38,5 - 39 grader celcius. Har tempen sunket under 38 grader, i tillegg til andre symptomer, kan man være rimelig sikker på diagnosen.

Symptomene over er på sjokk, katten trenger ikke å gå i sjokk selv om den har blit bitt av hoggorm. Da har den gjerne milde symptomer og trenger ingen behandling.

Zippo laget også noen stygge rallelyder innimellom når han pustet.


Behandling:

Det kan være veldig smart å ha liggende et glass med 5 mg. kortison-tabletter om man bor i et område med mye hoggorm. Da gir man 2 mg. kortison pr. kilo katt (vi ga Zippo 2 stk. 5 mg. tabletter, altså 10 mg.) Det kan være lurt å løse opp tablettene i litt vann, dra dem opp i en sprøyte, og sprute inn i kattens munn via munnviken. Gi rent vann i sprøyta etterpå. Det kan være vanskelig å få en syk katt til å svelge tabletten på vanlig måte.
Hvis du ikke er sikker på hva katten veier så er det bedre med for mye kortison enn for lite. Det skal deretter gis en tablett daglig i 5 dager.

Etter 1/2 til en time skal man se bedring av symptomene. Pusten og pulsen normaliserer seg og katten legger seg i en mer normal stilling.

Hvis symptomene ikke skulle forbedre seg bærer det av sted til nærmeste veterinær!

Hos vet'en gir de gjerne også antibiotika og da får man med seg en flaske for å gi katten en hel kur.

Jeg er litt skjelven ennå jeg, men heldigvis gikk det bra med Zippo. Det er skremmende å se dem syke, heldigvis hadde vi kortisontabletter liggende fra forrige gang han ble bitt (noen lærer altså bare ikke... :roll: ).

Håper dette kan være til nytte for andre katteeiere også!
God helg!  :hilse:

[Mira]

Tusen takk!!! Nå fikk jeg greie på mye jeg ikke visste!!! Og for meg som bor ganske landlig, er slike ting kjekt å vite.. Flott at sånn info blir lagt ut her!! Er ikke så lett å lete på nettet, når man er stressa..
 :thumbsup:

[catzy]

takk for info på dette temaet! hadde aldri visst hva jeg skulle ha gjort om katten hadde hatt slike symptomer! Og hogg orm finnes det i hopetall av her på sunnmøre!

[csoki]

Den nyeste anbefalingen fra veterinærhold i Norge nå er å ikke gi kortison ved hoggormbitt!!!

[Ryvita]

Den nyeste anbefalingen fra veterinærhold i Norge nå er å ikke gi kortison ved hoggormbitt!!!

Hørte med veterinæren min, og han sier at det gjelder hunder og ikke katter. Hunder kan faktisk få verre reaksjoner av kortisonen enn av selve hoggormbittet.

Lille Zippo klarte å bli bitt av hoggorm tilsammen 3 ganger i sommer!!! En av gangene fikk jeg det for meg at jeg skulle ut i skogen og lete etter ham, og der fant jeg ham liggende bak en busk helt ute av stand til å røre seg og med de karakteristiske hoggormmerkene på ett av bena. Jeg bar ham hjem og ga ham kortison og han kom seg heldigvis igjen da også. Skumle greier!  :shock:  Vet'en mener at han må være allergisk mot hoggormgift siden han reagerer så voldsomt hver gang.

[Birman]

Da Dennis var ganske liten, klarte han å forsvinne ut gjennom ytterdøra da vi ikke så det :icon_eek:(Han er innekatt, bare ute i bånd) Vi fant han litt senere under mamma sin bil. Og han kom gledelig fram da vi lokket på ham. Da vi tok han inn lå han også langflat ut på siden på stuegulvet og peste. (han hadde ingen av de andre symptomene) Etter et kvarter ble han seg selv igjen. Var han i sjokk for noe han hadde sett da? Eller hva tror dere dette var for slags adferd? Det kan vel ikke ha vært hoggormbitt.. Vi har ikke det i nabolaget, og da hadde det vel ikke gått over etter et kvarter...? Ble bare litt nyskjerrig over at det var symptomene på sjokk :icon_eek:

[Pernillepia]

For noen år siden ble vår Jesper bitt i underkjeven av en huggorm. Han ble ikke særlig dårlig, ble noe passiv og litt hoven. Neste dag var han frisk og rask igjen og i skogen på jakt etter noe som han kunne fange.  :katt4:

[Frese]

Dette skjedde med Pote for ikke lenge siden...
Han lå på trappen og så litt rar ut, hevede kinn og hovnet skikkelig opp i ansiktet.
Jeg har både kortison og pencillin liggende, men da jeg ringte veterinæren (vi bor helsikes langt i fra alt) sa hun at siden katten tydeligvis ikke hadde gått i sjokk innen da (ca tre kvarter) så måtte jeg komme inn med ham dagen etter for å hjelpe nyrene til å skille ut giften for han kunne få akutt nyresvikt eller langvarig nyresvikt.
Jeg gikk ikke, for Pote ser frisk og rask ut, men jeg har gitt han te av løvetann og kamille urter for å hjelpe på systemet.

Det er skikkelig skummelt dette, er bare et tidsspørsmål når Timmy blir bitt. Begge leker og herjer med ALLE stålormer de finner, og ikke nytter det å kjefte på dem heller..

[sijoka]

For noen år siden, i 2000, da det regnet hele høsten, ble Tass, hunden vår, bitt av hoggorm mens han var i skogen, og dette var første søndag i advent. Ingen hadde sett noe, for han sto og loset på en elg, men plutselig var han hjemme her igjen, og hinket rundt på tre bein. Han viste ingen av de typiske symtomene, så vi trodde først at han hadde vrikka baklabben sin eller noe sånt. Men utover dagen ble labben mer og mer hoven, og han virket noe sløv, så vi ringte dyrlegen, som sa vi måtte komme mandags morgen , så skulle han røntge labben. Men, sier han, er dere sikker på at det ikke er hoggorm, da? Vi hadde jo ikke tenkt på det, fordi Tass hadde blitt bitt da han var liten, og var redd for orm, og vi var i desember måned.
Men labben ble enda mer hoven, og vi satte oss ned med han begge og fikk han til å legge seg på siden, og da fant vi merkene på innsiden av beinet.
Vi ringte igjen, siden vi kjente denne veterinæren privat også, og fikk beskjed om å komme hjem til han med en gang, og Tass fikk sprøyte og pencillinkur.

Han fortalte om en harehund som eier ikke hadde kommet med før det var gått et par dager, og etter en tid hadde det falt av et stort stykke dødt vev der ormen hadde bitt, og han måtte sy det såret. Etter ytterligere noen uker måtte hunden avlives fordi den fikk leversvikt.

Hører med til historien at Tass levde til i 2005, og ble 11 år, og at han gjorde jobben sin til siste dag, men han fikk en liten kul i beinet på den labben, og den ble aldri borte.
Så for all del, ta hoggormbitt på alvor.

[Migica]

Jeg vil bare legge til her at jeg fikk beskjed av dyrlegen min om å gjerne gi "huggormtabletter" mot bitt, men man skulle kun gi dette som førstehjelp og ALLTID kontakte veterinær når ett dyr ble bitt. Med en gang man finner ut dette.
Men kanskje det er mye forskjellig praksis rundt omkring?

Men vet med meg selv at jeg uansett kommer til å reise sprenstreks til dyrlege om en av mine puser blir bitt. Jo raskere behandling jo bedre. (om den skulle trenge det)