Emne: Dette med en tredje katt igjen

[Ulla og August]

Som noen av dere veit har jeg jo snakket lenge om en tredje katt. Jeg hadde opprinnelig tre men broren til August ble påkjørt og døde.
Jeg skulle ha Ulvhedin fra Blairwitch, men så oppdaget vi råte og tull med badet og litt rundt, og jeg fikk en kjempeutgift jeg ikke hadde regnet med og kunne ikke kjøpe han likevel. Kjempetrist! Hadde virkelig gledet meg og forberedt meg til han skulle komme. Senere hadde jeg to kattunger i fosterhjem der den ene av dem egentlig var mest på prøve. Han hadde et så herlig gemytt at man må bare slå til når man kommer over en katt som han. Rolig og stille men samtidig utrolig tillitsfull og kjempekjælen. Han tok hjertet mitt på et halv minutt! Men så viste det seg at Ulla ikke tålte å ha en ny katt i hus. :icon_eek: Det var kjemperart, for hun var interessert og alt, men hun kastet opp omtrent hver dag! Jeg tok henne til dyrlegen som tok en masse blodprøver og tester, og 2000 kroner senere (noe jeg heller egentlig ikke hadde råd til, men det gjalt jo min "syke" katt) var konklusjonen nervøsitet. Hun ble altså så nervøs av denne nye katten at hun kastet opp! Jeg kunne selvsagt ikke overta kattungen når Ulla reagerte sånn.
Det jeg vil fram til, eller mest diskutere her, er hvordan jeg skal gripe an et slikt problem. Jeg har fortsatt veldig lyst på en tredje katt, allerhelst en nydelig nydelig devon! Men bør jeg i det hele tatt tenke i de baner når Ulla reagerer som hun gjør? Elller er slike reaksjoner noe man kan forvente i begynnelsen av et "nytt forhold"? Eller, man kan kanskje ikke forvente en så sterk reaksjon, men tror dere dette er noe som kan gå seg til bare hun får tid på seg?

[Kismet]

Tja, si det.
Min Günther brukte et halvt år på å venne seg til Brage - og Brage kom haltende hjem flere ganger og jeg misteker Günther for å være synderen, jeg så han fly etter han, hoppe opp på han og bite han, og slik holdt han på altså i et halvt år.
Han var rasende og kunne ikke fordra Brage, han hatet konkurrenten dypt og inderlig.

Etter 6 mnd gikk det faktisk inn i hodet på han at Brage var kommet for å bli, og det hele gikk seg til - han sluttet å angripe og Brage fikk være i fred.
Nå har de to delt hus i et år og nå er de gode venner.

Men, Brage hadde noen tøffe måneder før han ble godtatt og jeg var i sterk tvil om jeg kunne beholde dem begge en stund.

Jeg vil derfor ikke skaffe meg en kattunge hvis jeg skal ha en tredje katt, men en voksen tøffing som kan "ta igjen".

Så derfor: Det KAN være at det går seg til for Ulla, slik det gjorde for Günther - men noen garanti har du jo ikke, og siden Ulla kaster opp og blir syk (hvis du er sikker på at dette er årsaken) og Ulla er en engstelig katt i utgangspunktet, så tror jeg nok at jeg ikke ville utsatt hverken Ulla for dette en gang til, eller tatt sjansen på å skaffe deg en katt du kanskje må kvitte deg med igjen fordi du vil prøve ut dette.

[Linda]

Det jeg vil fram til, eller mest diskutere her, er hvordan jeg skal gripe an et slikt problem. Jeg har fortsatt veldig lyst på en tredje katt, allerhelst en nydelig nydelig devon! Men bør jeg i det hele tatt tenke i de baner når Ulla reagerer som hun gjør? Elller er slike reaksjoner noe man kan forvente i begynnelsen av et "nytt forhold"? Eller, man kan kanskje ikke forvente en så sterk reaksjon, men tror dere dette er noe som kan gå seg til bare hun får tid på seg?

Ja du, det var mange gode spørsmål. Og noe fasitsvar tror jeg ikke finnes dessverre... Du må nok bare prøve deg frem, kanskje trenger hun bare litt tid på seg. Jeg har aldri opplevd så sterke reaksjoner, her har det stort sett bare vært litt knurring, fresing og generell surmuling sånn til å begynne med.

Hva du skal gjøre med problemer blir helt opp til deg, som sagt trenger hun kanskje bare litt tid. Men personlig vile jeg ikke ha anskaffet ny katt dersom en av mine hadde så sterke reaksjoner.

[Ulla og August]

Jeg tror det at hun kastet opp hadde en sammenheng med kattungen. Hun begynte å skumme rundt munnen om han kom for nære, de første dagene. Noen dager etter begynte oppkastet. Aldri når jeg var der, hun følte seg antageligvis trygg når jeg var der, men når hun ble alene med han kastet hun opp. Jeg lot henne svært sjeldent være alene med han, på grunn av reaksjonen hennes og fordi det tross alt var en ny katt. Det rare med dette er at hun samtidig var veldig interessert i både kattungen jeg skulle beholde og den syke kattungen jeg tok vare på som fostermor. Hun var leken og prøvde å leke litt med dem, men om de kom for nære slo hun.
Nei jeg veit ikke, det er utrolig synd om jeg ikke kan få noen flere dyr, men samtidig må jeg jo først og fremst tenke på henne. Og på det å gi tilbake en katt man egentlig skal ha. Det var rett og slett hjerteskjærende! Og blir sikkert ikke noe lettere om jeg skulle komme i den situasjonen igjen...

[miss]

Vi hadde 3 katter for noen år tilbake (1998). Raptus, Rufus og Pia het de. Pia var den yngste av de, og i begynnelsen var de alle 3 veldig gode venner. Men det var kun Raptus og Rufus som Pia godtok..
Da mormoren min ble syk, tok vi hånd om kattejenta hennes. Men dette likte IKKE Pia.. Hun taklet det rett og slett ikke :( Jeg gjorde alt for at de skulle bli venner. Men Pia var og ble engstelig :( Katten til mormor var veldig nysgjerrig og skulle hele tiden "ta" Pia..
Det hele endte med at Pia rømte og var borte i 2 mnd før hun plutselig kom tilbake. Jeg leta og leta og trudde aldri jeg skulle få se den lille pusepia mi igjen. Men en vakker søndag kom hun tilbake.. Det tok ikke lang tid før katten til mormor jagde Pia igjen.. Og vi kunne derfor ikke ha mormors katt i tillegg. Det var urettferdig overfor Pia som hadde bodd her og trivdes i alle sine år sammen med oss.. Pia døde i fjor og var aldri mer enn ett par dager borte etter det Hun var en katt som trivdes best med få mennesker og få katter rundt seg.. Og hun vente seg ikke til mormors katt etterhvert heller.. Dessverre :( Da Raptus og Rufus døde var det aldri snakk om en ny katt siden Pia var som hun var. Fordi det var best for Pia- at hun fikk bli gammel i trygge omgivelser..

Så katter er så forskjellige.. Nå har jeg feks lille Isis (se bildet- avatar) hjemme hos mams og paps mens jeg pusser opp leiligheten. Her hjemme har vi 2 katter; Ask og Embla. Embla og Isis ble venner med en gang. Ask fordrar ikke Isis, vil ikke være så mye sammen med oss heller etter at Isis kom. Han vil helst være ute og han vil ikke bli kjent med henne. Nå er det bare noen dager siden jeg fikk Isis hit så det kan vell gå over, men som sagt... Noen dyr trives best sammen med få katter, og liker ikke nye..

Intet fasitsvar dette da, men bare en historie om de kattene jeg har hatt som ikke har likt andre...Katter er så forskjellige, men det er viktig å tenke på hva som er best for Ulla Akkurat slik som du gjør nå

Lykke til med avgjørelsen

[Heidi K]

Jeg får jo snart min tredje katt i hus, og jeg er så spent at du vil ikke tro det. Nå har aldri Frost hatt slike reaksjoner som Ulla, men er meeeget tvilende og uggen mot andre katter. Men med Sivert har hun faktisk aldri sloss eller noe. Bare leking.

Hvor lenge var broren til August hos deg? Og hvor lenge var de 2 småttingene der?

Kan hun ha oppført seg sånn, hvis hun tenker i de baner: "Aha - oppfører jeg meg sånn, så blir den lille dotten borte?".

Det kan jo hende at hun rett og slett ikke likte DEN katten, mens med andre går det bra. Det er liksom det som er så vanskelig å vite..

[Ulla og August]

Uff ja det er nettopp som du sier, Heidi, man kan ikke vite. Dette koker ned til dette ene spørsmålet: Er det verdt risikoen? Og som du sier Miss, det er ikke rettferdig ovenfor Ulla om det skulle vise seg at hun ikke takler det. Det rare er at da hun for en periode bodde sammen med en hund reagerte hun ikke i det hele tatt!

De to småttisene var hos meg i omtrent to uker. Nei vent, ikke så lenge. Litt over en uke. Etter å ha punga ut 2000,- sure kroner for å finne ut at hun var frisk som en fisk men antakeligvis nervøs, sa jeg stopp. Jeg tror ikke hun tenkte at hvis hun oppførte seg slik eller slik ville katten forsvinne, hun oppførte seg jo egentlig helt normalt. Hun var faktisk mer nyskjerrig på småtassene enn August. Hun knurra og freste veldig lite til dem, August var mye værre! Veldig rart dette.
Broren til August var hos meg til han døde litt over ett år gammel. Jeg fikk han og August sammen, og Ulla kom etter. Hun fikk en tøff start hun også, men ble etterhvert godtatt som fullverdig familiemedlem med alle rettigheter, inkludert kos og vask fra brødrene.  :dobbellove:

Jeg har ikke tenkt til å ta noen avgjørelse på noenting akkurat nå, rett og slett fordi jeg venter med å tenke på en tredje katt en stund til. Jeg har som sagt lyst på en Devon, men har absolutt ikke råd til det sånn som ting er nå. Og jeg må tenke etter om det er verdt risikoen.

Lykke til til deg Heidi, håper det går bra med ditt nye tilskudd. Og etter som jeg forstår må Frost bare venne seg til nye katter i hus 

[Heidi K]

Jeg håper det kan ordne seg med Ulla også - kanskje du kan prøve å være "krisehjem/fosterhjem" flere ganger for å se om hun reagerer likt på forskjellige katter?

Det er jo en mulighet. Krysser fingrene for deg og en devon i fremtiden 

Frost må tilpasse seg ja, men jeg har store forhåpninger etter at hun har vært med Busa Sivert nå lenge. Hun oppsøker andre katter og slikt, så jeg krysser fingrene  :x-fingre[1]:  Men jeg vil aldri at Frost skal ha det fælt, men tror dette kommer til å gå bra.

[miss]

Det var jo en god ide- å prøve å være krisehjem igjen for å se om Ulla reagerer likedan??   

[Ulla og August]

Tja, det er kanskje ikke så bra for katten jeg evt. har i krisehjem dersom det ikke skulle fungere. Katter som trenger krisehjem er som regel katter som absolutt ikke trenger å bli sendt frem og tilbake. Det hadde vært en grei måte å finne ut av Ulla og hennes reaksjoner, men samtidig hadde det vært å bruke den andre katten som prøvekanin og det synes jeg blir urettferdig.

[FreakyGhost]

katten min spydde så fælt når jeg hadde en prøvetid med en anen katt så jeg hadde og jeg måtte bare sende henne tilbake men det jeg gjorde etterpå var å se på gemytet til katten for å se om det er noe så min katt hadde håntert :wink[1]: og for å si det sånn så var resultatet vellykket :jippi[1]: di koser sånn og di har blitt så avhengig av hverandre :love: men prøv å finne ut hva katten din liker og hva katten ikke liker så kan du jo se rundt og se om du finner noe til den rette typen men på grunn av spyingen til katten min var fordd\i den katten jeg hadde prøvetid med skulle sjefe så mye over henne og derfor så fikk katten min panikk for å spise bare for hun ikke skulle være i siktet til den andre..

[SuperHanne]

Hvis du har lyst til å "prøve" henne ut i forhold til andre katter så stille jeg Tchibi til diposisjon. Hun er jo ingen kattunge lenger, men snill som et lam, stortsett.
Tenkte kanskje sånn en bitteliten hils først, også en litt lengre neste gang liksom, bare for å lære henne at andre katter enn August IKKE er farlig..? Bare en tanke. 

[Ulla og August]

katten min spydde så fælt når jeg hadde en prøvetid med en anen katt så jeg hadde og jeg måtte bare sende henne tilbake men det jeg gjorde etterpå var å se på gemytet til katten for å se om det er noe så min katt hadde håntert :wink[1]: og for å si det sånn så var resultatet vellykket :jippi[1]: di koser sånn og di har blitt så avhengig av hverandre :love: men prøv å finne ut hva katten din liker og hva katten ikke liker så kan du jo se rundt og se om du finner noe til den rette typen men på grunn av spyingen til katten min var fordd\i den katten jeg hadde prøvetid med skulle sjefe så mye over henne og derfor så fikk katten min panikk for å spise bare for hun ikke skulle være i siktet til den andre..

Jeg også har tenkt på dette med gemyttet, om det kunne ha hatt noe å si her. Men jeg er usikker på hvilken måte det kan ha affektert henne for denne katten var veldig rolig og hadde en stor respekt for både Ulla og August. Det prøvde ikke å herje med dem eller sjefe eller noen ting. Men det er klart, det kan ha vært ting der jeg ikke har sett. Uansett var det bra å høre at andre katter også har reagert sånn, og at det i ettertid har gått bra  :savle[1]:

[Ulla og August]

Hvis du har lyst til å "prøve" henne ut i forhold til andre katter så stille jeg Tchibi til diposisjon. Hun er jo ingen kattunge lenger, men snill som et lam, stortsett.
Tenkte kanskje sånn en bitteliten hils først, også en litt lengre neste gang liksom, bare for å lære henne at andre katter enn August IKKE er farlig..? Bare en tanke. 

Fy fillern så snilt Hanne!  Det kan godt hende det kunne vært en ide! Men jeg må forresten legge til at Ulla ikke har et eneste problem med kattene i bakgården her. De har hun aldri vært redd for og er på kort tid blitt venn med dem. Tror det bare er når det kommer katter her inne. Og egentlig er ikke det rart når jeg tenker på den gale katten som hoppet inn vinduet her i våres og lagde rabalder så Ulla ble så redd at hun gjemte seg bak kjøleskapet.

[SuperHanne]

Kan jo være hun egentlig er veldig territorial da, at andre katter går bra, så lenge det ikke er i HENNES leilighet!?
Men begynner nesten å helle litt mot den teorien at hun rett og slett ikke likte DEN katten jeg altså... 

Men vil du ha Tchibi på besøk så bare si ifra!! 

[Ulla og August]

Jeg tror egentlig det kunne ha gått bra med Ulla og den kattungen, men jeg var så dum å ta til meg to stykker i samme slengen. Jeg tok jo med den syke kattungen også, for det var ingen andre som kunne ha han og han var altså så syk. Jeg tror kanskje at det var det at det kom to kattunger samtidig som utløste det hele. Faen at jeg var så dum!! 

[swimzy]

ja...dette er ett utbredt svarmuligheter dette spørsmålet her, for katter er så utrolig forskjellige!!

men her hjemme har ting gått som en drøm i forhond til dere andre skjønner jeg....for vi har jo 6 katter, har jo kommet inn 1 og 1, bortsett ifra nsoopy og diesel, de kom jo inn samtidig siden de er brødre...og det har virkelig gått supert!!

begynte med frøya når jeg hadde nusse,nusse var litt hissig og sa ifra en ukes tid ca, men etter det var de perlevenner og uadskildelige siden...samme skjedde med carmen når hun kom inn i hus....jeg ble lei meg fordi frøya oppførte seg som en heelt annen pus enn det huin pleide å være, men dette varte også kun rundt 1 ukes tid!! samme var det når gutta kom i hus og nå det samme når siste mann kom i hus..og alle er skikkelig perlevenner, så vi må ha vært utrolig heldige tror jeg

[Ulla og August]

Det høres jo ut som det har gått helt smertefritt hos deg. Heldige dere. Og flinke kattene dine!