Hvordan gikk det med Charley i går?
Heia!
Nå har jeg jo allerede prata med deg, men kan legge ut et svar så kan andre også se hvor traumatisk en opplevelse jeg hadde..... :

Dyrlegen jeg gikk hos var såarrogant og ufin at jeg har ikke opplevd maken.
1) Han herma etter meg når jeg sa at jeg var bekymra for Charley
2) Han påsto at det måtte være innavl, men jeg fortalte han jo at faren er importert fra Finland og moren fra Storbritannia, så det syntes jeg hørtes fantastisk ut... Han trakk seg litt på den da...
3) Det kom en pleier inn å sa "Nei gud, for en skjønn maine coon!!". Da svarte veterinæren noe slik som at "Neimen, se på bena hans da!" og begynte å herme etter fotstillinga til Charley, og skjære grimaser og greier.... HALLO???!!!!
Da begynte jeg å gråte..... :leiseg:
Ikke kunne de gi meg noe svar heller, han var mest opptatt av å påpeke hvor rar han syntes pusen var. Men kjære vene, jeg ser jo at bena hans står vridd utover, med det bryr meg jo ikke så lenge han ikke har det vondt, og ikke skal han avles videre på heller.
De skulle sende røntgenbildene rundt til andre veterinærer og forhåpentligvis få et svar da, men når de ringer med resultatet skal jeg fortelle dem om hva jeg mener om behandlinga vi fikk, og han får IKKE borti pusen min igjen...
Høres ikke så ille ut når jeg skriver det slik, men syns virkelig at han behandla oss dårlig. Mener, man må jo behandles med respekt når man kommer med et dyr man er bekymret for.
Hans, samboern, har jo vært der tidligere med hunden, for vaksiner og slikt, og da hadde de vært så trivelige. Ikke like stor forståelse for en jente med en katt sikkert........
