Emne: Ny katt-og gamlefar er skikkelig grinete

[Maripia]

Vi har hele tiden hatt to katter, men nå i sommer så ble mamman til vår kjære kastrerte hannkatt, Amra overkjørt. Han har gått å lett etter mamman sin, og jeg har hatt så vondt av han. Så nå har vi fått tak i en liten kattunge så han skulle ha selskap..men d var han visst ikke enig i! Han har vært skikkelig grinete, og vil ikke ha lille Misty i nærheten av seg en gang. Han bare snerrer og er ikke noe hyggelig å ha med å gjøre. Skal han bare få holde på? Hvordan skal vi forholde oss til den lille tillitsfulle og rolige jenta vi har fått? Vil ikke at han skal føle seg oversett, og ikke at hun skal bli utrygg..

[Marit]

Dere må nok bare ta tiden til hjelp. Gi begge så mye oppmerksomhet som dere kan, og sørg for at der er flere mat- og vannskåler som ikke står for tett, sånn at de slipper å konkurrere om noe. Det er ikke sikkert at de vil bli perlevenner, målet må være at de kan leve sammen i fred og fordragelighet.

[Attack`s]

Hvor gamle er kattene?

Her har ikke jeg gjort så masse,men her godtar dem lett nye katter. Fra en dag til toppen 1 uke. En katt her fra jo voksen da hun flyttet inn.
Om det er små kattunger som skal flytte ned i stua fra baby rommet,eller en nykomling.

Jeg har uansett alltid 2 matskåler,og 2 vannskåler.
En vannskål på kjøkkenet og en i stua.

Mat har jeg funnet ut er en god gjenganger,om kattene ikke er kresne så klart.
Serverer det på et stort fat,så dem ikke trenger å borre snutene nedi en liten skål.

Er dem inne eller ute katter?
Tror det tar lenger tid om elsdtemann får komme seg mye mer ut.

Jeg solgte en kattunge til en som har en katt en del ute på dagtid.
Hun var så lei seg fordi det ble så lite fremgang.
Hun holdt da gamlekatten mer inne,så fikk dem bedre tid sammen,og da tok det ikke så lange tiden før dem ble venner 

[Stina]

Denne problemstillingen høres meget kjent ut. I midten av juli fikk vi en ny kattunge på 14 måneder (Hellig Birma) og vi har fra før av en kasterert hannkatt på litt over 11 år, dette er en vanlig huskatt. Vi gikk til anskaffelse av en ny katt da vår 11-årige hunkatt måtte avlives tidligere i vår pga en dødelig sykdom.

Sånn inntil ganske nylig rømte Lillepus (den 11 årige kastraten) huset og var kun innom for å spise litt noen ganger om dagen. Lillepus er vanligvis en enormt kontaktsøkende katt som skal ligge på fanget stort sett hele tiden, men etter at denne nye Timmy kom i hus, ble han skikkelig stresset. Dette pågikk nok i en 2-3 uker, med hvesing, mjauing og "slåing".... men nå inntil nylig er på en måte Timmy blitt litt mer akseptert. De er ikke akkurat perlevenner, men det er liksom greit. De sover til og med i sengen sammen til tider. Det som er problemet er at Timmy er ganske så leken og Lillepus vil helst bare slappe av og kose seg, så her blir det litt komplikasjoner. Det hender fortsatt at Lillepus rømmer huset, men det er virkelig blitt mye bedre.

Det viktigste er at du gir gamlekatten mesteparten av oppmerksomheten når de to er sammen og ikke tvinger de til å holde sammen. Sett deg på gulvet sammen med den, men f.eks. en katt på hver side og hvor du gir de litt snacks..... f.eks. noen skinkebiter, litt brunost, litt kattegodt eller et eller annet de liker. Da venner de seg i hvert fall til å sitte i nærheten av hverandre og godteriet ta litt av oppmerksomheten bort fra hverandre på en måte selv om de da sitter i nærheten av hverandre.

Du skal se dette ordner seg til slutt, men du må bare gi de litt tid. Tro meg, jeg vet at du sikkert ikke har noen god følelse for dette nå og jeg kjenner meg virkelig igjen.... Men tiden leger virkelig alle sår her.

Mvh


Stina

[Maripia]

Merker allerede at det går bedre, de småkrangler litt, han knurrer en del, men det har absolutt blitt bedre. Han greier faktisk å gå forbi lille Misty uten å knurre eller slå henne ned! Og Misty er veldig flink til å overse han..hun herjer rundt på gulvet og gir oss latterkrampe..

Jeg har begge to inne for øyeblikket, for det er ikke så lenge siden vi flyttet, og Amra har allerede stukket av to ganger ned dit vi bodde før..var borte i flere døgn. Så han skal få være innekatt et par mnd trur jeg. Da rekker de jo å bli litt mer kompiser og..har ikke nerver til at babyen min skal stikke av. Han er ikke helt fornøyd med å være inne, men d går seg vel til.

[Attack`s]

Det syns jeg var kjempelurt av deg 

Det går seg nok til,det beste råd er nok tålmodighet.

[Stina]

Merker allerede at det går bedre, de småkrangler litt, han knurrer en del, men det har absolutt blitt bedre. Han greier faktisk å gå forbi lille Misty uten å knurre eller slå henne ned! Og Misty er veldig flink til å overse han..hun herjer rundt på gulvet og gir oss latterkrampe..

Ha, ha, ha..... Det akkurat som å lese mine egne tanker for ca. 1 uke siden.... Det er godt å høre at det er flere som deler samme prolem med disse rare pusene....

Jeg tror dette går kjempefint jeg, og håper det også for mine to "sønner"....

Mvh

Stina