Emne: Trøbbel med nabokatta

[ellenh]

Som noen av dere kanskje husker hoppet det en katt inn vinduet mitt i vår og skapte kaos og hurlumhei som endte med at Ulla satt fast bak kjøleskapet. Denne samme katten utgjør nå et problem for oss andre med katt i borettslaget.
Vi er et ganske lite borettslag med 4 bygårder rundt en bakgård. Det bor rundt ti katter i borettslaget, allt oppholder seg i bakgården og går kjempefint overens. Ingen sloss eller er uvenner, selv nye tilskudd blir tatt godt i mot og får en plass i bakgårdslivet. Men så er det denne gærne katta jeg snakka om i vår. Den flyttet inn omtrent samtidig som meg og mine katter, og klarer tydeligvis ikke å tilpasse seg. Den jager alle kattene, angriper dem helt ut av det blå, og er skremmende mot oss som bor her. Den knurrer mot oss om vi kommer for nærme,  og sånn. Både August og en av nabokattene har begynt å markere inne som resultat av dette.
Hva i all verden kan vi gjøre?! Vi kan liksom ikke kreve at hun kvitter seg med katta heller.

[Linda]

Vi kan liksom ikke kreve at hun kvitter seg med katta heller.

Jo, det tror jeg faktisk at dere kan. En av vilkårene i Emmeline-dommen (som sier at borettslag ikke kan nekte leietakerne å ha katt) er vel at katten ikke skal være til plage/sjenanse for andre beboere. Og det er det jo tydelig at denne katten er. Er dette en hannkatt? Kastrert? Er han ukastrert ville jeg tatt en prat med eieren og bedt henne om å kastrere katten, og gjør hun ikke det ville jeg tatt det opp med borettslaget. Et annet alternativ er jo å foreslå at hun bare holder katten inne.

[ellenh]

Jeg veit vi i følge reglene kan kreve at hun kvitter seg med katta, men samtidig tenker hva hvis det var meg selv i den situasjonen? Hva hvis August plutselig begynte å oppføre seg slik? Jeg hadde tatt min død av det hvis det ble krevd at jeg skulle kvitte meg med ham! Jeg tenker som så at det er ikke deres skyld at katta er som den er. Det er ålreite folk som tar godt vare på katten sin. Den begynte å oppføe seg slik etter at de flyttet hit fra Oslo, så jeg syns på mange måter synd på katten også. Jeg syns det er trist å tenke på at han var en fin og lykkelig katt før. Nå er han bare skremmende. Til og med ansiktet hans er utrolig skremmende. Jeg har aldri opplevd å være redd en katt før, men den katten er jeg redd...

Han er kastrert. Jeg tror ikke han vil være fornøyd med å være en innekatt. Jeg tror ikke eierne vil være fornøyde med å bli bedt om å ha han som innekatt heller. Det er ganske tøft å holde en utekatt inne, når det så gjerne vil ut.

Nei dette er ikke lett, og jeg klarer ikke å se for meg noen løsning!