Ødelegger tråden litt kanskje, men må sprø:
Kossen er det å sosialisere kattunger for oppdrettere som ikke har unger? 
Ingen av oppdretterne til mine katter har hatt barn / trent opp kattungene til å være sammen med barn.
Det har gått veldig fint med tanke på tilvenning til å være sammen med barna mine. (Mine jenter på 5 og 7 år gamle er vel heller ikke av den mest rolige typen :fnis[1]
Hos oss er det alltid noe som skjer, og det er mye lyd- enten det er musikk som står på , støvsugeren, ungene som synger/ maser/ hyler :fnis[1]:, eller har venner på besøk, telefoner som ringer osv.
Har kanskje hatt et par barnefrie dager helt i starten, slik at kattungen får tilvenne seg nye lukter og de andre kattene først, før det kommer brasende to viltre jentunger inn.
Kattene mine koser seg iallefall sammen med barna. De maler, og finner seg i det meste.
Jeg prøver også å være nøye med at kattene må få være i fred når de trenger det, og at de helst ikke skal vekkes når de sover.
En av grunnene til at jeg nettopp valgte ragdoll, var at det er en utrolig familiekjær og barnevennlig katt.
Men tilogmed huskatten min, som ble funnet ute, halvdød og med alskens sykdommer, synes det er kjempegøy med ungene mine. Hun er vel den av kattene mine som er mest leken/ oppøst. Hun trenger stimulanse og lek daglig, og det får hun ihvertfall av ungene mine!
Har fått mange kommentarer fra andre som lurer på hvordan i all verden jeg får kattene mine så rolige og medgjørlige med så bra gemytt.
Da svarer jeg alltid at her får kattene det de trenger av kos, oppmerksomhet og kjærlighet! :wink[1]:
