Jeg vet om en pus som ikke har det godt.Da pus ble født hadde den mange søsken, men de ble raskt tatt livet av. Pus skulle få leve lenger for barna likte kattunger så godt. Ihvertfall en stund.
Da pus var ca 3 mnd fikk den diare og løsningen var enkel:La pus være ute hele døgnet. Men eieren var snill han satte ut mat til den. Pus liker mennesker så godt og den elsker å kose. Stadig fulgte den etter noen. Samme hvor de gikk, om riksvei eller jernbane måtte krysses, pus fulgte etter.
Mange ganger var pus både skitten og blodig bak, men alltid like kosete. Noen nevnte til eieren denne katten som gikk overalt. Han hadde vært tenkt til å avlive den men hadde rett og slett ikke hatt tid.Dessuten hadde han fått hund i huset.
Nå hadde jeg ikke sett pus på en stund før jeg ble fortalt siste nytt om den: for ca 7 uker siden fikk den kattunger i vedskjulet til noen. Datteren til eieren av pus hadde så lyst på kattunge, så det fikk hun hjem til seg da kattungen var 5 uker. Foreldrene bor ikke ilag. Går ut fra at resten av kullet er avlivet (ikke hos vetrinær).
For pus er ute på vandring igjen.At pus ble ett helt år før hun ble mor er et under. Kanskje er hun allerede på vei med neste kull? Da hun fødte var det bare et par varmegrader så det er rart at det gikk bra. Er ikke dette stor omsorgsvikt?????
Kva kan gjøres?
