Dere hadde rett!
Han var ikke bare en varmesøkende pus, men en bekymret sykepleier!
I går hadde pencillinen virket såpass bra at jeg skulle ordne alt jeg ikke hadde orket mens jeg hadde feber og var elendig. Så jeg sto på som et piska skinn. Skulle bare ordne det, og det, og når jeg først var i gang, skulle jeg vare fikse det og det også. Det var vel ikke så lurt...
De jeg la meg var helt utkjørt, pottetett i pusten, og etterhvert kjente jeg feberen komme krypende også.
Og i det jeg kjente feberen komme, da kom Kakao. han tråkket litt utolig frem og tilbake over meg, mjauet og småsnakket litt i en bekymret tone, slikket meg litt på kinnet(!) før han la seg til oppå beina mine. Der lå han og småsnakket og malte til jeg sovnet.
Aino, du har solgt meg prinsen blandt katter!