Det er tydeligvis vanlig dette med vanskelige naboer skjønner jeg. Vi har en her som begynner å gi oss litt problemer.
Som jeg har nevnt før er hele borettslaget her fullt av katter. Bare i min oppgang er det katter i tre av seks leiligheter. Alle henger sammen ute i bakgården og det er ingen problemer med krangling eller markering. Men så er det denne naboen da. Nei, han er ikke kattehater. Hadde det bare vært så vel. Denne karen her er katteelsker, og han mener at ingen gir kattene så god pleie og mye kjærlighet som han. Han ser det som sin oppgave å passe på alle kattene her i gården, og respekterer ikke andres kattehold. Dette er spesielt problematisk for jentene i etasjen over meg. De har en kattejente på vel et år som denne mannen er spesielt opptatt av. Han klipte av katten halsbåndet da han mente katter ikke bør ha halsbånd. Han ir den mat og tar den med inn i leiligheten sin, og som resultat har katten sluttet å komme hjem noe ofte. Jentene over her er helt fortvila og aner ikke hva de skal gjøre, og mannen bryr seg døyten.
Ulla var vekke i hele natt og jeg har lett og lett, og vært så bekymra som jeg kan være. Og dere veit at det kan jeg virkelig være også :fnis[1]: Uansett, hun kom plutselig løpende mjauende da jeg var ute i bakgården, og tilfeldigvis var vinduet til mannen oppe. Jeg tror han kan ha tatt henne inn og at hun slapp ut da han endelig åpnet vinduet sitt. Jeg gikk derfor bort for å prate med han, men han nekter selvsagt for at han noensinne gir andre katter mat eller tar dem inn til seg. Jeg konfronterte ham med at han har pleid å sette ut svære fat med fisk, men han mener han tar seg av så mange villkatter som trenger mat. Det er dem denne maten er myntet på. Likevel spiser jo alle av den, og resultatet kan jo være slikt som med katten i etasjen over, som ikke lengre kommer hjem for mat. Han har tatt til seg en hel haug med katter som han har tatt fra andre han mener ikke steller godt nok med kattene sine, f.eks. katteeiere som lar katten sin være ute om natten. Jeg nevnte at man ikke alltid får katten inn om kvelden, kanskje katten ville være ute. Da svarte han at hans katter alltid vil inn om kvelden, så det er nok vi andre som ikke behandler kattene våre godt nok. Kanskje har han rett i at han har et spesielt godt lag med katter, men det er da uansett ikke hans avgjørelse å ta! I løpet av samtalen antydet han opptil flere ganger at jeg ikke er god nok med kattene mine, selv om vi aldri engang har møttes før. Hva vet vel han om meg og mitt kattehold? Og hvilke andre antakelser gjør han seg da, som kanskje resulterer i at han beholder katter hos seg?
Uff, han er virkelig ikke lett å ha med å gjøre! Hva kan man gjøre med sånne folk da? Han nekter jo bare for at han gir kattene mat og tar dem til seg, om vi skulle ta det opp med han.
