Idag er jeg bare så nedstemt at jeg bare har lyst å sette meg ned å hyle...
Elendigheten begynte da jeg åpna avisa i morges, under "gis bort"-annonsene. Der ga folk bort 8 uker gamle kattunger i stor stil (man må jo bli kvitt ansvaret sitt før sommerferien)
Den ene annonsen lød "kattunger må gis bort ellers blir de avlivet". I samme annonse sto det også at de skulle omplassere voksne katter på grunn av allergi. Kanskje det ikke var så lurt å skaffe kattunger i tillegg da, hvis man visste at man var allergisk?
Jeg blir så lei av disse annonsene! Greit nok, noen folk vil ha unger på huskattene sine, og dem om det, men da får de sannelig ta ansvaret og holde seg hjemme til kattene er gamle nok til å gis bort. Det blir bare så feil når folk truer med avliving fordi de selv skal reise på ferie, kattene har jo ikke bedt om å bli født...
Så skulle jeg ut og kjøpe lunsj, og tror dere ikke jeg møter en vettskremt liten katt inne på supermarkedet, midt i sentrum. Den lille dotten var livredd og krøp nesten oppover veggene, men da jeg skulle nærme meg forsvant den under noen handlevogner. Den hadde ikke halsbånd, ikke øremerking, men så velstelt ut ellers. Tror ikke den var voksen, for den hadde sånn lodden "kattungepels". Jeg måtte tilbake på jobb, men hun ene kassadamen lovte å ta seg av katten. (Håper hun ikke bare jaget den ut i trafikken.) Jeg skal gå innom og sjekke når jeg er ferdig på jobb.
Jeg ble bare så oppgitt over folks holdnig. Det var sikkert 30 personer inne på den butikken, men de brydde seg ikke, noen trødde nesten ned den lille pusen. Er katter virkelig SÅ lite verd blant folk flest?
Grusomt å tenke på... uff, nå vil jeg bare hjem til Buster og forsikre meg om at HAN har det bra.
