Emne: Ordentlig ute for første gang - hvordan håndtere det?

[KristinL]

Det er ikke så lenge til Timmy skal få begynne å være ordentlig utepus.  Vi har hatt ham ute bittelitt allerede, men da under tett oppsyn og bare noen minutter av gangen.  Han har blitt tøffere og tøffere for hver gang, og i går strenet han avgårde i sitt eget tempo.

Men hvordan bør vi gjøre dette når han skal begynne å gå fritt ute?  Vi kommer selvsagt til å være ute sammen med ham de første gangene/dagene, men hvordan bør vi gjøre det?  Bør vi la ham gå fritt der han selv har lyst og bare ha et halvt øye på ham?  Eller bør vi fotfølge ham rundt så vi er sikre på at han ikke forsvinner?

Jeg er bare så redd han skal forsvinne helt for oss, gå seg bort eller noe sånt, selvom dette sikkert er en litt feil bekymring.

Noen tips til hva vi bør gjøre? 

Kan legge til at vi har masse skog rundt huset vårt.  Selve hovedveien er en del meter unna, så den blir nok ikke noe problem.

[JP]

Jeg vet ikke hva som er rett å gjøre, men kan fortelle hva jeg selv gjorde.
Første gangene  satt vi ute å passet på han, og vist han gikk for langt så tok vi han med oss inn og gidde han noe godt.. dette gjorde vi noen gang før vi turde å sitte inne mens han var ute helt alene.

Første gangen ut alene  kom han ikke hjem før sent neste dag.. jeg var livredd å var ute å ropte på han sikkert hver 10-ende minutt.

Etter dette ville jeg ikke slippe han ut igjen, og ventet i tre dager før jeg igjen turde å slippe han ut. Det var sikkert ikke så lurt for denne gangen var han borte enda lenger. Men han kom da hjem til slutt

Nå får han komme å gå som han vil.. Og da er han ikke ut lenger en en halvtime i gangen.. Og han er aldri langt unna

[KristinL]

Takk for svar, kjekt å lese hva andre har gjort.  Vi har på en måte gjort første delen av dette allerede.  For han har fått være ute til han har gått litt for lang, da har vi tatt ham med inn og gitt ham noe godt.

Håper på flere tilbakemeldinger her også.

Han synes jo alltid at det er veldig gøy når vi løper rundt og skal "ta" ham, så ser for meg at vi prøver på det ute så tror han at vi skal leke og bare løper lenger vekk.  Men det blir nervepirrende det der, er så redd han bare skal stikke av eller forsvinne.  Men han gjør nok ikke det, han er veldig knyttet til oss virker det som.

Det som beroliger meg litt er at han iallfall er øremerket når vi slipper han ut, så går han seg bort kan iallfall folk kontakte oss.

[JP]

Han stikker nok ikke av skal du se, men vet veldig godt hvordan du har det. Fryktelig nervepirrende den første gangen ut alene :icon_eek:

[Kitziee]

Vi lot ytterdøren stå åpen da vi begynte å slippe ut kattene, men var alltid i nærheten selv for å holde et lite øye med kattene i tilfelle de skulle få lyst til å gå på langtur. I begynnelsen var de veldig skeptiske til livet utenfor veggene og løp alltid inn etter noen minutter ute. Etterhvert ble de tøfferer og begynte å like seg ute. Om jeg ikke kunne se kattene noen plasser gikk jeg rundt å ropte på de til jeg fant dem og bar dem med meg inn slk at jeg skulle være sikker på at de skjønte hvor de hørte til. Etterhvert skjønte jeg at kattene ville komme hjem etter å ha vært ut, men om de ble litt sene gikk jeg alltid ut å lette etter dem. Det gjør jeg forsåvidt den dag i dag.  :hihi[1]: Jeg tror kanskje jeg var litt overbeskyttende, men nå i dag er jeg egentlig glad for det. Nå kommer kattene hjem med en gang jeg åpner døra og roper. Skikkelig lydige er de blitt.