Det er vel egentlig først i såpass alder, at katten har fått formet sin personlighet. Jeg oppdaget ikke at tugga mi var et troll føe hun var i den alderen.
Jeg har bestandig hatt katt, så lenge det har vært forsvarlig. Til og med i mine år i Egypt, tok jeg til meg en streifer og ble kalt "magnoon" - skrullete - av ellers gode mennesker. Der nede er kulturen annerledes. Dyr skal klare seg selv, og utnyttes i størst mulig grad.
Jeg har lært noen få ting om katter generelt. Det nytter ikke å kjefte; de blir bare nervøse. Det nytter ikke å "straffe"; de blir bare enda mer tverre. Det nytter heller ikke å belønne; de tar alt som en selvfølgelighet. Det nytter sjelden å trene dem; de er fast bestemt på å gjøre som de vil.
Hva gjør man så? Jeg takker alle mine katter for at jeg har utviklet toleranse og tålmodighet. Trollet mitt insisterer på å trimme klørne på sofaene. Jaja; de er jo bare møbler, så nå tyter det ut vatt både her og der. Prøvde jeg å være skarp i stemmen "rrrrampete katt!" gikk hun likevel bare til neste sofa og fortsatte. Klorebrett fungerte overhodet ikke. Alt treverket jeg har ute, er heller ikke særlig interessant: hun VIL trimme sofa. Følgelig har jeg anskaffet sisalrep, som jeg skal sette på lenene der det klores, for at det ikke skal se helt høl i hodet ut.
Shady utviklet også en vane med å krafse på bakdøra for å komme ut. Der ute er det gress og plank. Hvor mye enn vinduene sto på gap, har hun ikke gått ut den veien. På DEN siden er det nemlig asfalt ... hun virker nesten allergisk. Kattedør? Jeg kan ikke gjøre helt som jeg vil her; jeg eier ikke selv. Jaja. Det blir å åpne dør når jeg hører "krafs krafs", og det gjør jeg sikkert 17 ganger i døgnet. Hun sørger for at jeg alltid er våken senest slett 5. Jaja; det har jeg ikke vondt av.
Hva akkurat DETTE angår, kan problemet ditt løse seg selv, ved tålmodighet. Noen katter har lengre lunte enn andre, og i og med at du HAR kattedør, vil jeg tro klorebeistet ditt vil finne det ut av seg selv. De finner ut det meste, men noen ganger ikke. Kattehold er en livsstil. Det medfører masse ulemper, men herre min skaper, jeg kan ikke leve uten en kompus.