Emne: Klump i brystet.

[sijoka]

 Jeg har oppdaget en liten klump i brystet på Leon,. Den sitter i huden, liksom og er vel kansje på størrelse med en liten ert eller muligens noe mindre. Jeg funderer litt på om det kan være noe etter et flåttbitt, men de pleier nå å forsvinne igjen.  Jeg skal uansett høre med veterinæren om de har sånne dropin timer nå, for da kunne
 vi tatt med han og Ruff og bare reist en dag det passer slik og føret er greit og fått dem til å se på det. Ruff skulle vel hatt en liten vaksine, og så trenger han mer magemedisin, og når vi møter opp i stedet for  ringe kan vi få resept som vi kan hente flere ganger på.
Jeg må si jeg liker ikke den derre klumpen, men håper det ikke er noe skummelt, det virker ikke som den er vond.

[khawaga]

Marit oppdaget en kul i buken på Shady under skrellinga i april, og sa hun ikke ville ta noe prøve der og da, men se det an. Se det an, ja ... værsågod, den som våger. Å undersøke undersiden på det beistet er livsfarlig uten bedøvelse. Hun virker ikke plaget av noe som helst annet enn vedvarende, kronisk apetitt ... så det får gå til neste runde.

[Ulla]

Det kan rett og slett være en fettkul.
Uansett, greit å få sjekket.

[tante]

Krystall hadde mange fettkuler, men de var gjerne store og litt myke.  Men de begynte sikkert som små.  Uansett greit å få det sjekket.

[Månestråle]

Lurt å få det sjekket ja, håper det bare er en fettkul.

[khawaga]

Lurt å få det sjekket ja, håper det bare er en fettkul.

Det var akkurat dét Marit mente det var, også. Men i stedet for å holde kjeft, sa hun fra til meg, med beskjed om å følge med. Det er altså litt vanskelig, men et raskt sveip mens Shady brettet seg ut i søvne - det er *meget* sjelden hun går på rygg annet enn med sola steikende - avslørte bare at *det er noe der*. Hun hogg, seff. Stående kan jeg kjenne etter, og tugga finner seg i det. Jeg kan kose mage med 4 bein på bakken.

Vet ikke om *jeg* hadde likt kos på magen, heller. Klødd bak øra er jeg heller ikke direkte begeistret for.

Men jeg har kontroll. Første tegn til utvikling før avtalt i enden av april, bærer det rett nerri høgget. Jeg stoler på min vet, og jeg stoler på min katt: at den har vett til å si fra om det er noe galt; ikke bare alminnelige vondter. Jeg måtte jo lappe henne sammen i høst, humre ... gad vite hvordan den andre så ut. Det skal litt til å skubbe seg på Shady; hun er nesten 9 kilo nå, og aktiv som bare det. Den katta blir eldre enn meg, antagelig. Håper jeg.