Min katt er ofte ute på jævel. Det er derfor vi går så godt sammen; jeg er ofte ute på jævel selv. Jeg ser det på øynene til Shady: hun ligger på sofaryggen og følger med hva jeg gjør. Om jeg gjør noe; hvilket hender. Øynene smalner, vinkler seg annerledes og blikket blir fult. Da vet jeg, at tiden er inne for å pønke katt. Det kan gå en kule varmt:

... men jeg er vant til slikt. Tilslutt stikker pus ... ut på kjøkkenet og knasker et par serials eller en fiskebit, og legger seg tilbake på sofaryggen klar for mer bølling. Eller kommer inn i senga, om jeg går og legger meg.
Noen ganger, om jeg er for sen med matserveringa eller setter frem noe hun ikke vil ha, kommer hun etter meg og glefser i leggen ...
Hun er ikke spesielt kjælen, men liker å bli skikkelig knadd. Det liker jeg også, med leddgikt. Det er imidlertid en skikkelig surpus på undersiden. Kommer fingrene lenger ned enn 4. ribbein, sitter saksa der, og det for alvor. Dette er en 8-kilos skaukatte; uvanlig kraftig til hunkatt å være.
Biting er én av kattenes måter å "si fra" på. Kosebitt, markeringsbitt, laværrbitt og *drep*. Siste kategori har heldigvis ikke Shady utøvd på meg. Da ville det ha vært rett på legevakta.
Det *kan* være såre punkter, slik Villhund nevner. Sjekk dette. Jeg tror helst at pusen ikke *liker* ditt og datt, og markerer. Slikt må man respektere.
En katt kan ogå av og til få "røkk", og gjøre irrasjonelle ting som å bite midt i en cozy session. Tja; man må bare repektere dét også. Hender det ikke at du selv agerer fysisk uten foranledning? Det gjør jeg.