Emne: Voksen katt som biter

[sofus89]

Hei!

Jeg har en snart 7 år gammel katt i fosterhjem. Den har vært hos oss i ca to uker nå. Den virker ikke spesiellt redd av seg, prater masse, og kommer og gnir seg inntil beina mine når jeg gir den mat. Hvis jeg strekker ut hånden kommer han gjerne og gnir ansiktet sitt inntil når han går forbi. Jeg får lov å klappe han på hodet, under haken og på ryggen, og han lukker øynene og maler. Men plutselig, noen sekunder senere biter den til. Det skjer hver gang. Noen ganger kan jeg se på kroppspråket at det er nok, men det har skjedd mange ganger at den plutselig hogger til uten forvarsel. Jeg har hatt katt hele livet og har ikke vært borti denne atferden før. Dette er ikke kosebiting. Ganske bestemt bitt, men har bare vært en gang jeg fikk sår av bittet.

Jeg har tenkt at den kanskje ikke er så glad i å bli klappet, men det hender ofte at den kommer bort selv og tar initiativ til kos, men virker da som den plutselig ombestemmer seg? Jeg synes det er veldig blanda signaler her.

Er det noen her som vet litt om grunn til slik oppførsel hos katter? Er det mulig å få den til å slutte med bitingen? Eller må jeg rett og slett la være å klappe den?

[villhund]

Har lest om slikt før, kan være dårlig vane, men kom til å tenke på, er det noen spesiell sted den reagerer på, noen katter vil ikke bli klødd på bestemte steder.
Ellers er det vel bare prøve å holde øye med kroppspråket, haletipp som begynner å røre på seg, ører som snur bakover og slikt, men det kjenner du sikkert til fra før.
Kunne kanskje være at katten har vondt et sted også, eller så blir den bare overstimulert veldig fort, eller har dårlige erfaringer fra før.
Det kan forbedre seg, refererer bare til andres erfaringer på fb.
Har en som er kosete, men etter en stund "forsvinner" ørene og hodet blir kulerund, da er det bare å passe fingrene.

[sofus89]

Jeg tenkte også at det kunne være den hadde vondt, men det kan like gjerne skje om jeg klapper den på hodet som på ryggen. Jeg prøver så godt jeg kan å lese kroppspråket til katten, men det er ikke alltid den gir noe signaler før den biter. Synes det kan være veldig vanskelig å lese den til tider også, som da den la seg oppå magen/brystet mitt og malte, men hogg til med en gang jeg kom med hånden. Eller den kan finne på å slikke og snuse meg i ansiktet og så bite rett etterpå. En ting er om jeg kommer bort til den og klapper den at den blir irritert og biter, men jeg skjønner ikke hvorfor den gjør det når den selv tar initiativ til kos. Vil jo gjerne kose katten, hvertfall når det virker som den oppfordrer til det  Og samtidig vil jeg jo respektere grensene hans. Men det er som sagt veldig vanskelig når den sender så blanda signaler

[khawaga]

Min katt er ofte ute på jævel. Det er derfor vi går så godt sammen; jeg er ofte ute på jævel selv. Jeg ser det på øynene til Shady: hun ligger på sofaryggen og følger med hva jeg gjør. Om jeg gjør noe; hvilket hender. Øynene smalner, vinkler seg annerledes og blikket blir fult. Da vet jeg, at tiden er inne for å pønke katt. Det kan gå en kule varmt:


... men jeg er vant til slikt. Tilslutt stikker pus ... ut på kjøkkenet og knasker et par serials eller en fiskebit, og legger seg tilbake på sofaryggen klar for mer bølling. Eller kommer inn i senga, om jeg går og legger meg.
     Noen ganger, om jeg er for sen med matserveringa eller setter frem noe hun ikke vil ha, kommer hun etter meg og glefser i leggen ...
     Hun er ikke spesielt kjælen, men liker å bli skikkelig knadd. Det liker jeg også, med leddgikt. Det er imidlertid en skikkelig surpus på undersiden. Kommer fingrene lenger ned enn 4. ribbein, sitter saksa der, og det for alvor. Dette er en 8-kilos skaukatte; uvanlig kraftig til hunkatt å være.

Biting er én av kattenes måter å "si fra" på. Kosebitt, markeringsbitt, laværrbitt og *drep*. Siste kategori har heldigvis ikke Shady utøvd på meg. Da ville det ha vært rett på legevakta.
     Det *kan* være såre punkter, slik Villhund nevner. Sjekk dette. Jeg tror helst at pusen ikke *liker* ditt og datt, og markerer. Slikt må man respektere.
     En katt kan ogå av og til få "røkk", og gjøre irrasjonelle ting som å bite midt i en cozy session. Tja; man må bare repektere dét også. Hender det ikke at du selv agerer fysisk uten foranledning? Det gjør jeg.

[Monica]

Min brors gamle katt var en biter, de fleste kalte han for menneskedreper'n og var redde. Men problemet hans var ganske enkelt at han ikke tålte den energien som bygger seg opp i kattekroppen når den blir strøket. Max 3 strøk på kroppen, ett mer og han bet til blodet rant. Men han elsket å ligge i fanget, eller ved siden av. Og han var en nesenusser uten like, og elsket også å bumpe panna si mot ansiktet. Han lå i fanget mitt fra jeg kom og til jeg dro, selv om det var fullt familieselskap med 10-15 personer der. Og alle gjentok gang på gang at de ikke kunne skjønne at jeg turte å la han være nær meg. Men de eneste folka han ikke bet var jo min bror og meg, for vi visste å lese grensene hans.

Noen katter er veldig overfølsomme på den energien, og det er det vel egentlig ikke mye å gjøre med, annet enn å respektere at slik er det.
Men selvfølgelig tar man aller først katten med til veterinær og får sjekka at det ikke er en fysisk grunn til at katten biter.

[khawaga]

Det har jeg aldri tenkt på, Monica - at hva vi føler som kjærtegn kan være det motsatte for en katt. At det rett og slett kan være elektrisk generert smerte forbundet med å klappe en katt. Dette stemmer forbløffende med Shady: hun lar seg klappe, men stikker etter noen drag. Shady er *veldig" tettpelset og langhåret. Derimot kliner hun seg oppi meg hver natt, og henger rundt meg hele dagen. Regelmessige *nufs* snute mot snute og slikketislikk er blitt rutine.

Vår daglige og nattlige omgang får ellers være en privatsak. Ingen av oss ønsker å blandes opp i en #mjautoo-sak.