Katten vår Jonas, som vi hadde da jeg var liten, hadde et knippe av triks på lager. Mamma kalte det "tvangsmidler". Slik ville en normal natt hos oss forløpe:
Trinn 1.
Til ringeklokka vår hadde vi to sånne stenger inne, som hang ned med en streng inni. Det er sikkert en gammeldags innretning, det var uansett disse lyden kom i når de ble ringt på dørklokka. Når Jonas ville ut midt på natta brukte han å slå på disse stengene, slå dem mot hverandre så det sang i hele huset. Dette sluttet han ikke med før Mamma sto opp og slapp han ut.
Trinn 2.
Ville han inn igjen slo han med labben på soveromsvinduet til Mamma (alltid Mamma

). Slapp hun ham ikke inn da var det frem med klørne og skrape sakte på vinduet så det hyyyylte. Mamma måtte stå opp for andre gang og slippe gutten inn. Da skulle han hvile seg litt før det var videre til trinn 3.
Trinn 3.
Mattid. Hvordan få matmor opp av senga igjen? Jo, ved å spasere opp og ned på pianotangentene. Om matmor ikke kommer? Sette seg med rompa i bassen, gjentatte ganger. Da blei det fart på matmor.
Trinn 4.
Nå er jeg mett og vil ut igjen. Slå på stengene. Matmor opp for 4. gang.
Trinn 5, 6, 7 osv: Gjenta ovenstående trinn.
Stakkars Mamma! :fnis[1]: Hustyrannen, kalte hun Jonas. Kanskje det var derfor Mamma utvilka allergi? Det endte hvertfall med at Jonas måtte på en "gård for hjemløse katter". Uff.