Emne: SPØRSMÅL OG SVAR: Fra nyfødt til leveringsklar kattunge

[Rimfrost]

Det ser ut som bare "liker ikke". Hun spiser jo kattesand i ny og ne (namnam liksom!) Så jeg tror ikke det er noe galt med munnen hennes. Men skal høre med oppdretter om vi burde ta henne til vet uansett (jeg håper hun bare er sein). Hun går OK opp i vekt.

[mroek]

Hei,

Vår egen katt har dessverre blitt borte, og vi har tatt på oss å være fosterfamilie (gjennom dyrebeskyttelsen) for en kattefamilie med mor og fire små (de var fem, men den femte klarte ikke å ta til seg næring, så den måtte få slippe). De har vært hos oss i et par uker, og ungene er nå tre og en halv uke gamle.

De har jo nå begynt å bli ganske aktive, og det er en spennende tid. Vi har ingen tidligere erfaring med oppfostring av slike små, men vi prøver så godt vi kan. :-)
Utviklingstråden her på forumet er nyttig lesning, men noen tilleggsspørsmål har dukket opp. Ett av dem er vektøkning. De små legger ikke så mye på seg som jeg oppfatter som normalt. Noen dager kan det være helt stillstand, andre dager 3-4 gram, noen dager rundt 8-10 gram. Dette er også individuelt, og den som har lagt på seg minst har bare økt med rundt 62 gram på et par uker. Den som har lagt på seg mest har økt med 87 gram i samme periode (de veier nå rundt 300 gram, med noe slingringsmonn begge veier). De virker helt friske og fine, og motorikken tror jeg utvikler seg normalt. De går noe ustødig enda, men de blir flinkere dag for dag. De har ikke begynt å spise noe mat enda, men morens matskål står like ved, og den har de undersøkt. Den ene av dem har begynt å drikke litt vann fra morens vannskål, og hun er også ivrig på å spise/smake på sanden (pellets, egentlig) fra ungenes dokasse (som er et brett med lav kant). De andre er også borti og graver litt, men de går ikke på do der enda.

Vi er veldig påpasselige med å håndtere dem og kose med dem mange ganger om dagen, men de responderer individuelt. En av dem er hann, og han synes stort sett det er greit å bli holdt, mens den ene hunnen er en liten skrikerunge. I utviklingstråden står det at teknikken er å holde dem fast (men ikke hardt) til de roer seg, og så slippe dem. Dette fungerer ikke på "hyle-Guri", hun slutter i praksis aldri å hyle, så hva gjør vi da? Det helt åpenbare er å bare forsøke på nytt, men er dette vanlig? Når kan vi håpe at også hun vil takle å håndteres?

Innspill og kommentarer mottas med takk. :-)

[Monica]

Da "mine" var 3,5 uker gamle, var de ca 450(+-) gram. Nå var disse flaskebarn og derfor muligens noe tyngre, siden de la på seg ganske bra daglig.
Så lenge utviklinga er bra og de er friske og rampete, ville jeg ikke bekymra meg så veldig.

Kattunger har gjerne høydeskrekk og da skriker de. For hun som ikke liker å bli løftet, ville jeg heller løfta kortere og oftere. Gjerne når hun er søvnig, og heller putte henne ned igjen før hun rekker å kave seg opp.
De vil nok ikke begynne å spise enda, men at de viser interesse for mat nå er helt etter boka.

[mroek]

Takk for svar. De er nok noe tyngre enn jeg skrev først, husket litt feil. ca 350 gram er de nå, pluss/minus 20-30 gram, og siden de ellers er aktive og friske så er det ganske sikkert ingen grunn til bekymring.

Det med høydeskrekk var helt nytt for meg, og kan godt være en medvirkende årsak til den enes hyling. Skal prøve rådene dine med kortere og oftere løfting, og kanskje ikke så høyt over gulvet.

Ellers er det jo veldig gøy når man setter seg ned foran "redet" deres, og de kommer styrtende til når de oppdager oss. :-)

[Millapuselusken]

Så flott jobb dere gjør! 

[mroek]

Et par av kattungene (Balder og Bianca på bildene i denne posten) ser ut som de har noe litt rødbrunt i neseborene sine, antar det er størknet blod. Vi har aldri observert friskt blod der, så det må være snakk om svært små mengder. Er dette normalt? Noe vi trenger å bry oss om?

[Monica]

Det er vel snørr og støv tenker jeg. Det hender de får slik, jeg pleide bare å plukke det vekk.

[mroek]

Jeg fjernet det med en fuktig Q-tips nå, og du har nok rett. Det så mer ut som snørr og støv enn blod. Uansett, takk for svar. :-)

[chako]

Nå venter jeg kattunger i slutten av måneden, og for tiden er det ikke akkurat kaldt ute. Det jeg tidligere har lært er at de nyfødt skal være på et tørt og lunt sted. Med temperatur på mellom 20-22 grader på rommet de befinner seg.

Jeg bor i 2.etasje, og det kan bli rimelig varmt på sommerdager hvor utendørs temperaturen kommer opp mot +30 grader. Er det da greit å sette opp vinduet litt for å få frisk luft inn? Jeg kan få luft fra de andre rommene inn, men det er fortsatt varmt å bo i 2.etasje. 

[Mariskogens]

Ja, det er viktig at ikke kattemor blir for varm, spesielt under fødsel!  Trekk er ikke bra for de små, men sett gjerne vinduet på vidt gap om det er varmt. 

[Anibanani]

Nå har kattemor endelig født her, vi var med på fødselen og det var noe helst spesielt altså  men jeg leser at kattungene alltid blir smittet av spolorm gjennom melken? Stemmer det? Selv om kattemor har fått ormekur ? Kan noen isåfall forklare meg hvorfor?;)

[Mariskogens]

Ja, det stemmer.  Det er fordi spolormen ligger "lagret" i kattemors kropp som cyster/larver.  De kan ligge i dvale i årevis.  Drektighet, og spesielt diegiving hos kattemor vekker disse larvene til live, og de vandrer med blodet til melkekjertlene og over i morsmelken og inn i kattungene.  Det kan faktisk garanteres - at kattungene har spolorm fra kattemor.  Slike sovende cyster kan ikke drepes med ormekur.  Og de våkner ikke alle på en gang heller, men jevnt utover i dieperioden så kattungene får et jevnt tilsig med spolormslarver.  Derfor skal også ormekuren gjentas flere ganger til kattungene.  Annenhver uke slik det står på produsentenes bruksanvisning synes nok jeg er i overkant, og å gi første kur allerede ved 2 ukers alder synes jeg også er i overkant tidlig.  Men ja - kattunger skal ha ormekur - men Bahnmint er tilstrekkelig.  Det er en mild og fin ormekur som kattungene tåler godt - den tar bare spolorm. 

[mroek]

Som nevnt i presentasjonstråden så sliter vi med å få Balder til å spise (han dier kun). Det ser vi også på vekten, han øker mindre i vekt enn de andre (og i dag var det ingen økning), som nå spiser både tørrfôr og våtfor. Jeg har prøvd å tvangsmate ham litt, men det er ikke populært. Han gjør sitt beste for å spytte ut igjen maten, og det blir noen kloremerker på hendene. Han er kvikk og rask, så det er neppe noen fare, men det irriterer litt at han ikke vil spise.

Finnes det noen gode tips? Har ikke forsøkt kjøttdeig (har ikke fått tak i uten tilsatt salt) enda, men skulle tro våtfôret ville være attraktivt (de andre liker det veldig godt). De er nå 6 uker gamle.

[Mariskogens]

Tenk at han ikke frivillig sulter seg ihjel.  Til slutt blir han så sulten at han spiser han også.  Nå er morsmelk for lite for han - men det ordner seg nok.  Det du gjør er smart, han trenger å venne seg til forskjellige smaker.  Jeg stapper og stapper tørrfôr inn i munnen på kattungene, kun en bit en gang altså - hver gang jeg gjør det.  Og så tar jeg littegrann mat på lillefingeren og tørker opp i ganen - hver dag, hver gang de får mat.  Jeg tvangsmater ikke - bare tvinger kattungen til å smake. 

Før stresset dette meg noe veldig.  Men ikke nå lenger, nå lar jeg kattungen finne ut av det selv utover tvangssmakingen. 

[mroek]

Ok, da går det seg nok til. Får bare fortsette med å få ham til å tvangssmake, så tar han vel hintet til slutt.  :-)

Hvor ofte er det forresten fornuftig å gi dem våtfôr? Tørrfôr og vann står jo fremme hele tiden, så det styrer de selv. Har forresten inntrykk av at kattemamma har fått bedre mage etter at vi skiftet over til det anbefalte RC-fôret. Ungene har også passe fast og fin mage, ser det ut for.

[Mariskogens]

De kan leve på bare våtfôr om du ønsker det.  Selv ønsker jeg å levere fra meg kattunger som spiser tørrfôr også, og da må de tvinges til det ofte - de får våtfôr hos meg først morgen og kveld, og så en gang om dagen de siste ukene.  Da gjerne på kvelden.  Jeg bruker det som innkalling for å få alle kattungene inn på "rommet sitt" for natten.  Jeg har en spesiell lokkelyd, som jeg sier når jeg gir de mat.  Etterhvert kommer de i vill fart fra hele huset når jeg lokker.  Ganske praktisk.  :-)

[Anibanani]

En annen ting jeg lurer på er ang hannkatten min, han er kastrert. Er det noe fare for at han skader kattungene? Han får være sammen med oss når jeg er her, men ikke på natta og når jeg er på jobb. Det jeg har sett er at han ikke bryr seg, han er nysgjerrig hvis jeg holder en kattunge når han går forbi, men ellers bryr han seg hverken om mjauing eller noe annet.

[Monica]

Jeg har alltid hatt de to voksne sammen med kattungene. En kastrert hannkatt og en kastrert hunnkatt. Da Onyx ble større, var han også sammen med de.
Jeg hadde kattunger i forskjellige størrelser (aldre).

Her var det 3 forskjellige kull. De største var vel ca 8 uker, tricoloren var 6 og den minste var vel ca 1 uke. Ingen hadde en mamma, så da var det kjekt å ha to voksne. På det meste hadde jeg kattunger fra 5 forskjellige kull på en gang. Og det snodigste er vel at jeg savner den tiden. 

[Anibanani]

Så koselig det så ut!!!:)
Jeg regner med han hadde vist seg fra sin sanne side om jeg var der eller ikke. Han er en bedagelig og stor katt på 6kg, så han tar lett morpus om han vil ! Han er aldri vær sint, men jeg ser avogtil han liksom jager hunnen her, men tror kanskje de leker? Hun ser ikke ut til å like det hvertfall!

[Monica]

Teki klabba til kattunger så de trilla bortover gulvet om de ble for nærgående. Men samtidig så tok han også godt vare på dem.

Shine ble rundvaska av Teki enda det bare var en knapp uke siden hun kom.