På lørdag skjedde det noe rart her hos meg.
Ulla tør som tidligere nevnt ikke gå ut, men er stor fan av å henge ut av vinduet og følge med på livet utenfor. Jeg åpna derfor vinduet på soverommet på lørdag og lot henne sitte der og følge med. Jeg lukka døra inntil så det ikke skulle bli så kaldt i resten av huset, og etter en stundt så jeg et kattefjes i dørsprekken og gikk for å se. Da jeg kom inn satt Ulla forskremt gjemt bak pulten min mens en ukjent katt gjemte seg under senga mi. Han hadde nok hoppet inn for å hilse på Ulla, men jeg tror han må ha fått et lite sjokk da han innså at han var på et helt ukjent sted, for han satt under senga og knurra!
Jeg fikk lokka han ut med litt frysetørra sei (selvsagt! hvilken katt kan stå imot det?), men han fortsatte å knurre og oppføre seg truende. Jeg har aldri opplevd en katt knurre mot mennesker før, bare andre katter. Jeg prøvde å løfte han opp for å få han ut av vinduet igjen, men da ble han omtrent hysterisk og knurra og mjaua som en gal! Han gjorde det veldig klart at jeg hadde bare å holde meg unna. Heldigvis sto telefonnummeret til eierene på halsbåndet, så mens jeg lot han spise litt sei klarte jeg å lese hva som sto og ringte eierene slik at de kunne komme og hente han. Han løp ut i stua og satt under en stol knurra. Så tok han seg en tur ut i gangen, og jeg tenkte at jeg skulle åpne døra og slippe han ut, men da jeg nærmet meg knurra han enda verre. Jeg måtte forbi han for å åpne døra, men så truende som denne katten oppførte seg turte jeg rett og slett ikke å komme noe nærmere! Det er første gang jeg har vært redd for en katt!
Til slutt kom eierene. Katten hadde da hoppa opp i vinduet på soverommet igjen, som jeg uheldigvis hadde lukka (det var jo så inni hampen kaldt!). Stakkars Ulla og August var vettskremte! Uansett, den ene eieren gikk bort til katten og sto og klappa han en stund mens jeg snakka med den andre. Jeg trodde katten skulle roe seg ned med eierene der, men han begynte å mjaue enda høyere og knurre og alt, mens fyren sto og klappet den. Jeg husker jeg reagerte på at han ikke gikk vekk fra katten, det var jo det den signaliserte! Til slutt sa hun andre at han bare skulle ta den, og idet han løfter opp katten klikker det for den! Den herja rundt i vinduet som en tornardo mens den ene eieren forsøkte å ta den, og akkurat i den katten eksploderte skjedde det noe med Ulla for hun hoppa rett opp i karusellen av katt og menneskehender som herjet i vinduet mitt før hun forskrekka forsøkte å komme seg vekk igjen! Det var som en slosskamp i en Donaldtegneserie; man ser bare en sky og armer, bein og hoder som stikker ut. Haha, det er noe av det villeste jeg har sett. Og innimellom så jeg Ulla sprette opp for å komme seg unna, men bli dratt ned igjen, og jeg klarte ikke anna enn å stå og holde meg for munnen i totalt sjokk! :icon_eek: Jeg forsto bare ikke hva som skjedde. Alt jeg hadde i vinduet føyk til alle kanter mens kattene hyla og mjaua og eieren forsøkte forjeves å få tak i inntrengeren. Til slutt klarte jeg å rope at han skulle komme seg vekk derfra, og Ulla fikk endelig en åpning og heiv seg ut av rommet i full fart! Eieren fikk åpna vinduet igjen og den ukjente katten kom seg ut. Jeg har aldri vært med på noe lignende!
Der og da sa jeg til eierene at katten deres nok bare var redd, og at det ikke var noe å unnskylde seg for. Men i ettertid kjente jeg at jeg var sint på hvordan de oppførte seg i den situasjonen, det var jo deres feil at katten deres satte igang en slik runde. Katten følte sg pressa opp i et hjørne og ga klare signaler om at de skulle holde seg unna, men den ene av eierene fjernet seg jo ikke. Jeg mener, det var jo nettopp derfor jeg holdt meg unna katten selv; fordi den mer eller mindre ropte Hold deg unna!! Om de bare hadde åpnet vinduet og latt katten hoppe ut hadde hele greia vært unngått, men istedet valgte de å forsøke å fange en pressa og redd katte, og gikk ikke ut av situasjonen før jeg fikk ropt han vekk. Det gikk jo veldig utover både Ulla og August. August satt i vinduet og knurra etterpå, det har han aldri gjort! Senere satt han og spiste mat, og da det gikk i oppgangen løp han knurrende mot døra. Han måtte også gå lenge rundt i leiligheten og forsikre seg om at alt var trygt igjen. Halen hans var tjukk og busta sto i nesten et kvarter før han roa seg ned. Stakkars Ulla var helt forskremt i lang tid etterpå, hun er jo så skvetten fra før! Uff. Hun var søkk borte da både ukjent katt og dens eiere endelig var ute av huset, og jeg trodde hun gjemte seg under sofan. Etter en stund titta jeg under sofan for å få henne frem, men der var hun ikke! Jeg titta under senga på soverommet, og rundt omkring i huset, men fant henne ikke. Jeg slo meg til ro med at hun nok kom frem når hun følte seg trygg igjen, og satte meg ned for å jobbe med kveldens radiosending (har radioprogram lørdager). Etter en god stund hørte jeg noe krafsing på kjøkkenet og så Ulla prøve å komme seg fram fra bak kjøleskapet!!! I sirkuset som oppsto hadde hun flykta ut av rommet og så langt vekk hun kunne komme, så hun må ha hoppet opp på kjøkkenbenken og hivd seg ned bak kjøleskapet :icon_eek: . Herrejesus for et sirkus! Jeg måtte selsagt dra fram kjøleskapet men det tok flere timer før hun kom ut, og hun var skvetten i lang tid etterpå.
Eierene fortalte at de for kort tid siden hadde flytta og det var da katten begynte å oppføre seg slik den gjorde. Den var nok veldig usikker på sine nye omgivelser, og ikke minst redd. Likevel synes jeg det var en utrolig merkelig oppførsel, i og med at den også knurra på meg om jeg var midre enn en meter unna han. Hva tror dere om dette? Var det bare redsel, eller var den sur, sta, sint, dominerene, gudene vet hva? Jeg syntes ganske synd på katten egentlig...
Emne: Noe så rart/teit/irriterende/skummelt/trist. Stryk det som ikke passer. (Lest 1860 ganger)