Emne: Jeg trenger hjelp! Hannkatt 3 år, og baby 3 mnd!

[Mio]

Huff..  :(

Katten vår er 3 år, for tre mnd siden kom vår nye skjønning hjem fra sykehuset.. I begynnelsen gikk dette så bra, og vi var så stolte over pusen vår som tok familieforøkelsen så bra...
men nå er altså idyllen brutt!!

Katten har alltid vært litt lunete, spesielt i forhold til matmor.. men aldri slik som dette. Nå kan han ligge å kose, og plutselig angripe matmor - med full styrke og kraft... altså: meget vondt!  Dette skjer spesielt når matmor ammer lillebaby..

Hva skal vi gjøre?
Nå er vi kjemperedde for at katten skal angripe babyen, på samme måte som han angriper mor.. Vi forstår jo at han er sjalu stakkar, han får overhodet ikke den oppmerksomheten han har fått tidligere.. men denne atferden er absolutt ikke akseptabel!

Et annet problem er jo også at han aldri helt har lært seg forskjellen mellom lek og alvor.. Når han skal lekesloss er det full mugge, klørne ut og all ting.. Er jo livredd for at han skal "leke" med lillebaby når han blir eldre også..

Nå sitter vi her og diskuterer om vi rett og slett må avlive han.. 
Vi klarer liksom ikke helt å forestille oss hvordan han evt. blir hvis vi gir han bort til noen heller - slik vi kjenner han, vil han nok bli meeget meget sår, lei seg og vil evt. stikke av. Dette er en katt som tåler forandring veldig dårlig..

Hjeeeelp??

[(N) Blairwitch]

Hva gjør dere når katten oppfører seg slik? Dytter dere han vekk eller ignorerer dere han?
Jeg ville prøvd å ta han vekk fra situasjonen, slik man gjør med små barn. Kan du ikke oppføre deg så får du heller ikke leke på en måte.
Neste gang du ammer og han gjør slikt, ta katten vennlig under armen og sett han på et eget rom f.esk.
Når du er ferdig å amme tar du katten ut igjen og bruker 10 minutter ekstra på lek og moro for han.

Men slik det høres ut så har jo egentlig katten holdt på sånn fra før denne babyen ble født også?
Vanskelig situasjon egentlig, men han trenger nok mer oppmerksomhet rett og slett. Kanskje en lekekompis?

[Heidi K]

Et annet problem er jo også at han aldri helt har lært seg forskjellen mellom lek og alvor.. Når han skal lekesloss er det full mugge, klørne ut og all ting.. Er jo livredd for at han skal "leke" med lillebaby når han blir eldre også..

Dette er noe som man må være konsekvent på helt siden de er små. Det som er søtt når katter er liten er ikke like artig når den gjør sånn som deres katt nå. Ikke sikkert den vil slutte heller. Men vil anbefale som nevnt over. Fjern den fra situasjonen - men dere må være konsekvente ellers vil katten aldri skjønne hvorfor den blir satt bort.

Men han må få litt ekstra oppmerksomhet - de blir lett fornærmet over sånne ting.

[Mira]

Jeg ville så absolutt vurdert forslaget til Blairwitch, altså, la katten få en lekekamerat
Da har han noe annet å tenke på...

[Attack`s]

Jeg støtter rådene du har fått her.
En familieforøkelse er ikke alltid lett for verken mennesker eller dyr,men da må man være kreativ til å omlegge seg,slik at en får tid til det ene og det andre.

[anita]

Å la ham få en leke kammerat var en god ide, men husk at pusene våre er omtrent som barn og at det er viktig å ta tak i sånne ting....ble litt redd jeg nå, håper ikke det blir sånn når vår lille kommer.

[Siljepilje]

Jeg har en gang gjort en kjempetabbe!!
jeg omplasserte siamesergutten min nettopp pga at vi hadde en familieforøkelse.
Jeg angrer bittert den dag i dag for at jeg gjorde nettopp det valget, og får tårer i øynene hver gang jeg tenker på ham (han døde desverre av kreft 3 år etter ) Jeg burde tenkt litt lengre enn det jeg gjorde- jeg burde prøvd alle mulige utveier, men valgte desverre enkleste løsning.
Pus gikk og la seg i senga til babyen,  fordi han var vant med å sove sammen med folk... Han var sjalu på min mann og nykomlingen, noe som var en selvfølge fordi at han var vant til å ha meg for seg selv... Jeg tenkte ikke tanken engang å bruke f.eks vognnett for en periode, eller plassere pus på f.eks badet når jeg ammet, eller tenke fleksible løsninger... Neida...jeg måtte jo selvfølgelig gi bort lille gullgutten min. (Tenkte da kun på babyens sikkerhet)
Jeg vet med meg selv at jeg ALDRI kommer til å gjøre samme feilen igjen!
Vær så snill å tenk deg om før du tenker på eventuell omplassering!
Barn har godt av å vokse opp med dyr og små barn og dyr skal uansett ikke være alene i samme rom uten tilsyn!

[Attack`s]

Den pusen fikk ihvertfall det godt de årene den levde,litt hos deg og i sitt siste hjem
Det beste er at en lærer av sine feil.

[Siljepilje]

Den pusen fikk ihvertfall det godt de årene den levde,litt hos deg og i sitt siste hjem
Det beste er at en lærer av sine feil.

Jeg vet det! Kunne ikke funnet bedre jente til å overta ham!

[ellenh]

Mange gode råd her. Det gjelder å være tålmodig også, selv om jeg skjønner at situasjonen gjør deg bekymret.

[Linda]

Jeg tror nok at foreldrene i mange tilfeller legger opp til baby/katt-problmene selv. Klart at katten føler seg oversett og reagerer deretter når den plutselig ikke får den oppmerksomheten den er vant til, det er jo et levende vesen vi snakker om her. Men tar man nødvendige forhåndsregler og tilrettelegger best mulig for pus i det som selvsagt er en stor forandring i omgivelsene går det veldig ofte bra. Jeg fikk en kjempefin artikkel tilsendt da min søster var gravid, der var det bl.a. en liste med rutiner man skulle innføre allerede før barnet var født for å gjøre tilvenningen smidigst mulig for katten. Det gikk helt supert, selv om dette også er en katt som kan være litt lunefull pga. en vaskelig start på livet.

Overser man katten totalt og legger all tid og oppmerksomhet på barnet ber man om problemer mener nå jeg.

[catzy]

Linda: Du kan ikke legge ut den artikkelen (eller link til den) her da? Jeg kunne godt tenkt meg å lest den!

[Linda]

Skal se om jeg finner den Vet ikke om den ligger på nett, men skal rote litt i papirene mine og se om den dukker opp ;)

[Attack`s]

http://www.birmanett.no/kattekjop/katter_barn.html


Jeg fant en artikkel,,,,men det var nå ikke den jeg mente å finne

[Siljepilje]

http://www.birmanett.no/kattekjop/katter_barn.html


Jeg fant en artikkel,,,,men det var nå ikke den jeg mente å finne

Kjempefin artikkel Attack's!

[SuperHanne]

http://bengal.cn/about31.html

Ikke alle har problemer med babyer og katter! 

[catzy]

Ja se der... så koselige bilder da!  :love: spesielt det av spebarnet og den voksne katten som vil lalle å sove sammens med han!!  :dobbellove: kosetosinosimooooosiiiii iiiiiii! 

[(N) Blairwitch]

Mio, hvordan går det nå egentlig?

[Attack`s]

Vet ikke om dette er skrevet før men...

Går det an å ha et eget "ammerom",som er kattefritt?
Og ikke ha en sprayflaske med vann stående i tett rekke vidde når man er ammer?

For resten må nesten komme av seg selv fra kattens side.

Men en kattungekjøper av meg skaffet seg en huspusvenn til Pia-pusen da hun ble gravid.Dem ble så oppdatt av hverandre at dem ikke ble sjalu over babyen.(Pia ble dessverre påkjørt)

Så du  burde aboslutt tenke på om du har sjans til en liten pusevenn til.Det blir noen floker kanskje i starten,men trolig etterhvert blir dem verdens bestevenner.
Kan jo sammenligne det med mine søsters 2 barn.
Da nr 2 kom så syns ikke elsdtejenta det var noe stas etterhvert :fnis[1]:Heldigvis bare 2 år gammel,så de helt store hat aksjonene hadde hun nok ikke..hehe.


Da jeg fikk min gutt for 6 år siden bodde jeg i leiligheten til mine foreldres hus.
Så han vokste opp like mye der som hos bestemor og bestefar.
Gamlehuspusen min som den gang levde,var 11 år gammel og ikke en barnevandt katt i det hele tatt.
Det gikk over all forventning.
Katten ble aldri noen gang så pass ""barnevennlig" at den godtok alt,men gutten min lærte seg å være ekstra forsiktig mot henne.

Jeg håper det ordner seg,for det er ikke mye morro å ha en slik frykt hengene over seg,og det merker katten også.