Skrevet av Emne: HJELPETRÅD: Gravid katt og kattefødsel  (Lest 48489 ganger)

Utlogget Mariskogens

  • Moderatorpusene
  • Skravlepus 1
  • *****
  • Innlegg: 4775
  • Takket: 122
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
    • Mariskogens
HJELPETRÅD: Gravid katt og kattefødsel
« på: 18 Juli 2011, 10:47:09 »
Denne tråden er en ren informasjonstråd, og eventuelle spørsmål kan stilles i en egen tråd eller spørretråden:
Spørsmål og svar rundt graviditet og fødsel hos katt



Er min katten gravid?  

Om du lurer på om katten din kan være blitt gravid ganske nylig har du to muligheter.  Det beste er snarest å få katten kastrert!  Da vil jo eventuelle befruktede egg forsvinne ut med livmor og eggstokker ved kastreringen (som mange kaller for sterilisering).  Vi har en alt for stor huskattbestand i Norge, og det kan diskuteres om det er etisk riktig å sette til verden ennå flere kattunger som trenger et hjem.   Husk – de små livene vokser og blir store katter, og det skal finnes et hjem til de alle sammen.  Dere tar på dere et stort ansvar for mange liv når dere lar katten bli gravid og bære frem de små som er det andre valget.

Tidlige tegn på graviditet kan være at katten er unormalt trøtt og sover veldig mye mer en den pleier.  Pattene sveller og blir mer intenst rosa/røde i uke 3 av drektigheten (ikke alle får rosa patter, men de fleste).  Mange hunnkatter begynner også ganske raskt å legge på seg, så å veie katten en gang i uka om man mistenker graviditet kan være lurt.

I uke 2-3 kan fosterblærene kjennes av en dyrlege som kan katt.  IKKE forsøk å klemme på magen om du ikke kan palpering godt!    Går det over uke 4 i drektigheten flyter fosterblærene i hverandre og livmoren med innhold kan være vanskelig å skille fra tarminnhold en periode.  Etter ennå en uke eller to er man som regel ikke i tvil lenger, da har katten fått mage!  Er det bare en kattunge så kan det være vanskelig å oppdage graviditeten, da er det ikke sikkert kattemor får særlig mage i det hele tatt.  Ultralyd kan brukes for å konstatere drektighet med sikkerhet i uke 3 av drektigheten, men krever da en veterinær som kan dette.  Senere i drektigheten er det lettere å finne/se fosterblærene.  Røngen kan også brukes men ikke før etter 5 uker, og da vet man det som oftest uansett.  Det er et stort stressmoment for kattemor å bli tatt med til veterinær, så gjør dette bare om dere føler dere må vite om hun er drektig.

En gravid katt trenger ro og riktig ernæring.  De tre første ukene er hunnkattens mat- og næringsbehov omtrent som vanlig.  Fra fjerde uke skal matrasjonene økes.  Behovet for protein, fett, mineraler og vitaminer er nå større enn normalt, og det øker ettersom drektigheten skrider frem.  Mot sutten av drektigheten trenger hunnkatten omtrent 50% mer næring enn hun normalt behøver.  Et tilpasset kosthold for en gravid katt er f.eks. Royal Canin Queen – det er et fôr spesialtilpasset for å gi kattemor og kattunger alt de trenger, og det skal man fortsette å gi kattemor hele graviditeten og så lenge hun ammer de små.

Ellers er kattene smidige og har en utrolig bevegelighet på tross av graviditeten somregel helt til den siste uka, og de har godt av å få beveget seg så mye de ønsker. 
« Siste redigering: 20 Oktober 2012, 16:32:00 av Mellers »

Utlogget Mariskogens

  • Moderatorpusene
  • Skravlepus 1
  • *****
  • Innlegg: 4775
  • Takket: 122
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
    • Mariskogens
Fødselen nærmer seg
« Svar #1 på: 18 Juli 2011, 10:48:10 »
Fødselen nærmer seg



En katt går normalt drektig i 65 dager i snitt, med 63-67 dager som normal drektighetstid.  Men for at dette skal være til hjelp må man vite når katten parret.  Vet man det er det veldig mye lettere å planlegge å være til stede for kattemor under fødselen. 

Den siste uka er hun gjerne mye mer i ro om hun har stor mage og det er veldig mye liv i kattungene.  Det synes godt når kattungene sparker!  Hun sliter med å finne en god stilling, og dagene går mest med til å sove og spise.  Hun kan slite med å klare å vaske seg bak, og ved behov må dere hjelpe henne.  Bruk en fuktig klut og tørk henne om det skulle være nødvendig. 

Det kan være utrolig vanskelig å vite akkurat når kattemor har tenkt å føde selv om man har nøyaktig termin!  Lær katten din å kjenne, ta masse på henne, stryk henne spesielt mye over ryggen så du vet hvordan magen hennes kjennes ut. 

Den siste uka må hun ha en fødekasse klar.  Den bør ikke være for stor, ikke så mye større en kattemor når hun ligger på siden avslappet.  50x60 er en stor og god fødekasse.  En pappeske er helt flott å bruke, og skjær den til så den har tak, tre vegger og en høy kant foran.  Fødekassen bør innredes med noe som er godt å ligge på.  Jeg pleier å ha noen håndklær i bunnen som jeg har engangs tisselakner oppå.  Her legger jeg mange oppå hverandre for å kunne ta bort ett og ett under fødselen etter som de blir veldig tilgriset. 

Når fødselen vel er over bør fødekassen res opp på nytt.  Ha gjerne et laken eller noe annet mykt stoff uten løkker utenpå håndklærne.  De nyfødte kattungene kan ikke trekke inn klørne, og de hekter seg fast i løkkene på håndklær.
De første dagene bruker jeg forsatt å ha engangstisselakner som jeg skifter daglig.  Dette fordi kattemor ennå har utflod, og jeg ønsker å følge med på om kattungene tisser på seg, eller om kattemor er flink å vaske de små bak.  Etter noen dager er som regel tisselakenet uten flekker, og da kan du ta debort om du ønsker. 

Det er ikke nødvendig å bruke engangsutstyr i det hele tatt, men sørg for at fødekassen alltid er tørr og ren!   

Som oppdretter har jeg laget meg en fødekasse i tre som jeg kan bruke mange ganger, og den kan åpnes etter behov:


For å kunne hjelpe katten din best mulig bør du vite hvordan en normal kattefødsel skjer slik at du vet når noe er unormalt og kan ringe etter hjelp.  Ring og snakk med en dyrlege og fortell at du har en gravid katt som snart skal føde, og avtal at du kan ringe når som helst.  Dyrlegen kan kanskje ta i mot telefoner kun på dagtid i uka, og vil da hjelpe deg med hvem du kan kontakte ellers i døgnet.  Dette er viktig å ha klart på forhånd!
 

Utlogget Mariskogens

  • Moderatorpusene
  • Skravlepus 1
  • *****
  • Innlegg: 4775
  • Takket: 122
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
    • Mariskogens
Noe begynner å skje!!
« Svar #2 på: 18 Juli 2011, 10:49:39 »

Høygravid katt – Briza, en av mine avlsjenter


Når hun er klar til å føde vil mye skje med kattemor.  Det aller første hun gjør som tegn på at fødsel nærmer seg er å lage til et fødested ved å grave og rote i fødekassen (eller der hun har lyst å føde).  Dette kan hun begynne med opptil flere dager før, men det blir ofte veldig intenst det siste døgnet.   

Det vil være kommet melk i pattene – brystkjertlene er store og tydelige, og det kommer melk om man klemmer på en spene.  Noen lekker også litt melk så det er litt melkerester på spenene nå.

Å måle temperaturen hennes daglig er en måte å finne ut nøyaktig når fødselen setter i gang.  Men ikke gjør dette om det stresser katten din!  Når fødselen nærmer seg vil kroppstemperaturen hennes falle helt ned til nærmere 36°C for langsomt å stige tilbake til normaltemperatur som er 38,5°C.  Dette tar normalt minst ett døgn.  Dette er selve åpningstiden, da morkakene til kattungene løsner fra livmoren.  Normalt ligger hun mye stille under denne tiden, kattungene er også ganske rolige.  Hun kan også ha enkelte frostrier, og hun har veer som ikke synes (kynnere).  Veene kan kjennes om man holder en hånd på magen hennes.  Hun vil gjerne ha selskap nå. 

I denne fasen vil magen hennes synke ned og hun får tilbake ryggen sin.  Dette er for mange det aller første tegnet de merker på katten sin at fødselen er nær forestående.  Det er ikke alltid like lett å se, det kjennes bedre enn det synes – spesielt på katter med godt med pels.  Men hun får tilbake ryggen sin – magen går ikke lenger rett ut fra ryggraden.  Buken endrer fasong fra eple til pære, og den siger også bakover.   

Her ser vi Briza med en skikkelig kulemage – bildene er tatt dagen før fødsel.
   

De neste bildene er tatt kun timer før kattungene ble født, og magen har falt ned.  Det er ikke lett å se, men det synes for et trent øye.  Se på overgangen mellom ribbena og hofta, der er det nå faktisk en overgang, ikke bare rundt og flatt.  Det kjennes mye bedre!  Skulle hatt en siameser eller tilsvarende til disse illustrasjonsbildene – da ville det syntes mye bedre. 






Når kroppstemperaturen når normalen igjen starter fødselen.  Da blir hun gjerne veldig urolig, graver og lager bo – til tider ganske frenetisk, forsøker hele tiden å vaske seg bak, hun kan fly på do i ett sett, og hun skriker om du går i fra henne! 

Og så starter selve fødselen. 

Utlogget Mariskogens

  • Moderatorpusene
  • Skravlepus 1
  • *****
  • Innlegg: 4775
  • Takket: 122
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
    • Mariskogens
Selve fødselen
« Svar #3 på: 18 Juli 2011, 10:50:55 »
Før fødselen starter vasker du deg godt på hendene.  Det er viktig for å unngå å smitte kattemor spesielt med bakterier.  En grundig vask med såpe og vann er tilstrekkelig, det er ikke nødvendig å desinfisere mer. 

Når utdrivningsfasen virkelig setter i gang får hun veer.  Det er ikke til å ta feil av, da trekker magen seg skikkelig sammen!  Hun vil virke fjern, innadvendt i blikket.  Hun sukker og stønner litt – holder gjerne pusten under veene for å slippe den med en sukk når det slipper taket.  Noen ganger kan hun også mjaue litt når det blir veldig intenst.  Det kommer væske ut bak, den væsken som ligger mellom kattungene begynner å lekke ut sammen med litt blod.  Det blør bittelitt fra livmorveggen der morkakene satt.  Pese kan de også gjøre, dette er tungt arbeid!

Når veene er i gang kan kattemor flyttes om hun har valgt et håpløst sted å føde.  Putt henne i fødekassen og vær hos henne HELE tiden!  Nå kan hun bli utrolig desperat om hun blir forlatt.  Skal hun flyttes så ta hendene under henne som et fat, og flytt henne uten at hun behøver å endre stilling.

Den første kattungen kan være tung å få ut.  Veene vil bygge seg opp å bli kraftigere og kraftigere, for så å komme i bølger på 2-4 kraftige sammentrekninger med kortere og kortere pause mellom.  Hun har ofte noen slike serier, og så en lengre pause før en ny serie kommer.  Utdrivningen av den første kattungen er som regel tung, spesielt for en førstegangsfødende.  Noen katter får ungen raskt ut, andre bruker en time eller mer. 

En katt skal ikke ligge og presse intenst i mer en halvannen til to timer.  Men det som er normalt er at den første kattungen kommer i løpet av alt fra et kvarter til en time etter den første synlige ve.   Kattungen kommer til syne under veene for å skli tilbake igjen flere ganger, litt mer synlig for hver gang.  Til slutt kan man ofte se den også under pausene.  Spesielt ved setefødsel vil kattungen være synlig en stund før den blir født.  Setefødsel er helt normalt for katter – rundt 40% av kattungene fødes den veien. 

Hver kattunge ligger i en fostersekk full med fostervann.  Det bør helst ikke gå hull på fostersekken før kattungen er født og mor åpner den ved å slikke på kattungen. 

Her skimter vi en fostersekk med en kattunge, og det er tydelig at hun har veer:
     

Kattungen vaskes grundig.


Når kattungen er ute hender det morkaken som følger ungen fortsatt er inne i kattemor.  Da henger ungen fast etter navlestrengen.  Det er helt normalt.  Ønsker du å hjelpe så ta et fast tak i navlestrengen å dra veldig forsiktig.  Da hender det morkaken kommer ut, eller navlestrengen ryker.  På grunn av at navlestrengen kan ryke er det viktig å ha et godt tak en cm eller to fra kattungen før dette gjøres!   Men det er normalt at kattungen henger her litt, det beste er å la den være, for da kommer morkaken somregel ut av seg selv. 

Og når kattungen og morkaken er ute vil hun straks sette i gang med å vaske den lille for å få hull på fosterblæren så den får luft.  Så tygger hun over navlestrengen og spiser morkaken og fortsetter å vaske kattungen.  Ofte skjer kuttingen av navlestrengen ved at hun spiser opp morkaken og noe av navlestrengen.  Så fortsetter hun å vaske kattungen intenst for å få den tørr og for å få den i gang med å puste. 
Ønsker du å gjøre noe kan du bruke en myk klut (babykluter/gaskluter er veldig fine) og tørke kattungen forsiktig akkurat rundt munnen så den kan puste fritt.  Men mor ordner dette stort sett veldig greit selv. 
Det er viktig at kattemor spiser morkaken, den inneholder viktige hormoner hun trenger nå, og masse næring og fuktighet.  Hun behøver ikke spise alle om hun har mange kattunger. 

Om kattemor ikke selv biter over navlestrengen kan du hjelpe til ved å gni den over med tommelneglen mot pekefingeren.  Den er veldig seig, så det er litt vrient.  Ikke skjær eller klipp over navlestrengen!  Om kuttet blir for rent kan kattungen begynne å blø, og den lille kroppen tømmes fort for blod! 

Når kattemor har vasket kattungen og seg selv kan det hende hun har litt tid til å hvile seg før neste kattunge kommer.  Kattungen vil i denne tiden lete etter en spene, og det er i grunnen best å la den finne frem selv.  Det fungerer somregel veldig dårlig å hjelpe den å finne frem.  Om den lille er helt på bærtur kan du klemme ut litt melk av en spene og legge den i nærheten eventuelt.  Men de finner somregel best ut av dette på egen hånd. 

De neste kattungene kommer normalt mye lettere når den første har banet vei.  Avstanden i tid mellom kattungene varierer fra bare noen minutter til flere timer (mer sjeldent).  Normalt kommer kattungene ganske fortløpende med en halv til en times mellomrom.  Noen hunnkatter tar seg en lengre pause midt i fødselen.  Det er helt normalt, og så lenge hun ikke har veer, men ligger og hviler og koser med de nyfødte hun har fått er alt i orden, og det gjør ingenting at det blir et opphold på flere timer. 

Har hun mange kattunger er det viktig at hun får næring underveis!  Noe som er veldig fint å gi er en eggeplomme rørt ut i fløte eller rømme.  Hun trenger både væske og næring og dette gir begge deler.  Tilby henne dette rett under nesa hennes, og normalt blir kattemor veldig takknemlig og drikker det begjærlig.  Hun bør tilbys vann også jevnlig igjennom hele fødselen. 

Når alle kattungene er født vil kattemor igjen bli mer våken og tilstede.   Nå vil hun helst ikke forlate kattungene, så hun bør flere ganger daglig få tilbud om næringsrik mat i kassen sin.  Kjøttdeig med fløte og en eggeplomme er kjempefint!  Våtfôr av høy kvalitet også.  Noen bruker Royal Canin Convalessence Support (pulverdiett - kjøpes hos veterinær) til dette, og det er selvsagt helt suverent.  Hills A/D er også fint og næringsrikt.  Ofte vil hun spise bare litt av gangen, det er mye nytt for henne nå.  Så tilby heller ofte om det er slik. 

Ta godt vare på kattemor og de små! 

En lykkelig familie noen dager senere.
  :love:


Utlogget Mariskogens

  • Moderatorpusene
  • Skravlepus 1
  • *****
  • Innlegg: 4775
  • Takket: 122
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
    • Mariskogens
Komplikasjoner med kattemor
« Svar #4 på: 18 Juli 2011, 10:52:08 »
Komplikasjoner

Heldigvis så går de aller fleste kattefødsler veldig fint!  Men komplikasjoner kan skje, og når er det komplikasjoner?  Når må dyrlege kontaktes?  Det er ikke alltid lett å vite, og hver fødsel er individuell.  Men noen tommelfingerregler kan følges.

Det skjer ingenting på tross av kraftige veer
Den første kattungen er slitsom å få ut.  Men det skal likevel gå greit å føde, så om kattemor har hatt kraftige veer i en times tid så ta en telefon til dyrlegen!  Han/hun vil spørre litt, og så finner dere sammen ut hva som er lurt å gjøre.  Hun kan godt slite litt til, men det er veldig sjelden det tar så lang tid å føde en kattunge.  Og om du venter ennå lenger med å ringe blir det fort for sent.  Hun bør ikke ligge slik mer en maks halvannen til to timer!   Så når den tiden er gått bør du være hos dyrlegen.

Om det er en kattunge senere i fødselen som ikke kommer så må du ringe mye før.  De neste kattungene pleier å komme veldig greit, kun etter minutter med veer da fødselskanalen er åpnet. 

Katten har to lange “horn” på sin livmor hvor kattungene ligger jevnt fordelt.  Under fødselen tømmes ett horn av gangen, og hun kan slite litt når hun begynner å tømme horn nummer to.  Og den aller siste kattungen (om hun har mange) har en lang vei å vandre og ingen andre kattunger som dytter.  Den kan også ta litt tid å få ut.  I tillegg er hun sliten nå, og veene ikke så kraftige.  Men det er helt normalt! 
Om fødselen stopper helt opp gjør det heller normalt ingenting.  Se på kattemor; sover hun rolig?  Virker hun å ha det fint?  Ser du at det er kattunger igjen i magen så tilby henne noe næringsrikt å spise.  Om det er veer, men bare en og annen så kan fødselen komme i gang igjen om hun får beveget seg litt.  Da må du være bittelitt brutal, og ta henne med i andre enden av huset, gjerne så hun må gå opp eller ned en trapp for å komme tilbake til kattungene.  Hun vil garantert storme tilbake til de små.  Det er ofte nok til at fødselen kommer i gang igjen.  Men dette er det ikke nødvendig å gjøre om hun bare ligger rolig og slapper av!  Kun om hun har for svake veer, og det er kattunger igjen i magen og hun har fått noe å spise. 

Kattungen sitter fast halvveis ute
Det skjer en sjelden gang at en kattunge blir sittende fast halvveis ute.  Spesielt om det har gått hull på fostersekken så fostervannet har rent ut før kattungen er ute og/eller at kattungen kommer i seteleie.  Da kan det være nødvendig å hjelpe kattemor om den blir sittende fast lenge.  Det er normalt at kattungen sklir ut og inn med veene!  Men om en kattunge sitter helt fast halvveis ute må det hjelpes til, både for kattemor og de andre kattungene sin skyld.  Det er vanskelig å gjøre dette uten erfaring, men det kan være nødvendig selv om akkurat den kattungen kan skades.  Bruk en klut eller håndkle for kattungen er som oftest veldig glatt.  Forsøk å få tak i mest mulig og dra veldig forsiktig, fast men likevel forsiktig når kattemor har veerALDRI forsøk å dra når det ikke er veer!  Du kan redde den lille, eventuelt de som ikke er født ennå, og ikke minst kattemor.  Heldigvis skjer dette ytterst sjelden.

Om det går 5-6 timer etter siste kattunge og kattemor fortsatt virker fullstendig utslitt så må du kontakte veterinær!  Hun er selvsagt sliten og sover masse sammen med kattungene, men skal ikke virke utslitt. 

Skjer det andre ting som ikke virker normalt så ring veterinær! 

Utlogget Mariskogens

  • Moderatorpusene
  • Skravlepus 1
  • *****
  • Innlegg: 4775
  • Takket: 122
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
    • Mariskogens
Komplikasjoner med kattungene
« Svar #5 på: 18 Juli 2011, 10:53:10 »
Komplikasjoner

Om kattemor ikke tar seg av den nyfødte kattungen så må du hjelpe den.  Noen førstegangsfødende er mer opptatt av seg selv enn kattungen i starten! 

Ha myke kluter/håndklær som suger godt – og som er RENE klare.  Først tørker du forsiktig rundt kattungens munn, og lirker opp munnen og tørker forsiktig ut eventuelt slim.  Om navlestrengen ikke er bitt over må du kutte den ved å gni den av med tommelfingerneglen mot pekefingeres side.  Klarer du ikke det kan du klippe, men da bør saksa være veldig sløv, og navlestrengen bindes av med en hyssing.  Det er bedre å bruke to vanlige smørekniver, legg den ene under navlestrengen og gni den andre imot (med flatsiden/ryggsiden) så navlestrengen får mest mulig traume før den gnis av.  Om kattungen skulle begynne å blø må det klemmes hardt over navlestrengen i noen minutter, gni gjerne for å klemme sammen blodårene. 
Så må kattungen komme i gang med å puste!  Ta den i håndkledet og tørk den godt.  Gni fast og bestemt over ryggen og sidene for å få i gang pustingen.  Rist den gjerne litt også.  Ikke slik at hodet slenger, men et godt tak i hele ryggskinnet og en lett rist kan få pustingen i gang.  Det samme gjør massasjen som tørkingen gir.  Når kattungen puster fint og er så tørr som du får den kan kattemor få den tilbake.  Legg den gjerne under nesa hennes og se om hun vasker den nå.  Det pleier å gå veldig fint.  Når kattungen er godt i gang med pustingen vil den begynne å lete etter pupp. Noen kattunger er veldig slitne, og sover litt før de leter etter melk.  Puster de fint der de ligger så la de hvile. 

Skulle det være noe annet galt med kattungen så ta kontakt med veterinær!