Emne: Hvordan snakker du til katten din?

[Nova]

Moren min er ifra Lofoten, og da med det resultatet at jeg klarer kun klarer å snakke til katter på nordnorsk    He, he! Automatisk så snakker jeg veldig lyst, pipete..... og på nordnorsk!

Noen andre med slike rare ting for seg?

[Heidi K]

Jeg er nå "søring" egentlig, men skal jeg kosesnakke med kattene går det i Bodø-dialekt    Jeg er sikker på at hvis Frost skunne svare hadde hun snakket klingende nordnorsk  :fnis[1]:

Ellers snakker jeg ganske vanlig, men bruker alltid en mild stemme - kanskje litt lys når vi småprater. Har nemlig 2 pratekopper her, så man har jo nesten hele samtaler 

[Nova]

Ha, ha! Da er det visst ikke bare meg som snakker nordnorsk med katter! :hihi[1]: Når vi koser så hvisker jeg til ham, og da trør han med en gang. Men fortsatt på nordnorsk

[Heidi K]

Hehe - nei vi er nok fler :D

Pleier alltid å "rope" på kattene når jeg kommer hjem fra jobb. Da kommer de hylende opp til meg og skal prate og kose begge to. Ganske artig 

[Nova]

Så nydelig da!

[catzy]

Har et eget språk med egen lyd på, høres litt rart ut for andre, men det er slik bestemor og bestefar snakker til kattene, og slik snakker alle onkler/tanter og pappa også. Etamisinosipisi! 

[TBSkippy]

Vet nesten ikke om jeg tørr svare på dette - flaut...
Prater katten, svarer jeg tilbake på samme måte.  Forøvrig går det i et lyst toneleie.
Her er det altså katteprat mellom to og firbente.

[-Lize-]

"Koseprater" :katt3:

Dvs. jeg og sambo'n har en litt merkelig måte som vi ofte snakker sammen på.
Begynte så smått rett etter vi ble sammen, og har etter hvert utviklet seg mer og mer til et eget "språk"...
...og det funker bra på katter også!

[Karoline&Dennis]

Lys å hyggelig stemme, kosestemme.
Flink pus, stemme!

[Kismet]

Jeg hvisker endel, prater med lys stemme og høres antakelig ganske skrullete ut....

[mushi]

Jeg snakker med lys stemme til han. Når Floppy mjauer MÅ jeg si mjau tilbake, hver gang.  :crazy[1]: Vi kan sitte å mjaue i flere minutter innimellom.. Typen min er enda værre. Han plukker katten opp og koser med han som en baby :hihi[1]:

[Kismet]

Hehe, da ligner jeg på typen din, den ene pusen min liker å sitte på armen som en baby også han. (mangler bare gulpinga.....)
Faktisk så har de sansen for babyspråk, det ser iallefall ut som om de skjønner veldig godt hva som blir sagt akkurat da..stoore øyne.
Jeg MÅ si "dutten min", "gutten min", det går ikke...av en eller annen grunn.
Galskapen lenge leve... :icon_eek:

[myggen]

Rart med det, men de små pelsdottene blir barna mine. Så jeg snakker til de akkurat (stemmeleiet) som jeg ville snakket til et barn. Sier hvor snill og flink jentene mine er. Og hvor fine de er. Har merket at det skal mer til enn bare kos og klapp før de maler, men når jeg snakker til de så begynner "maskinen" å gå med en gang. 

[ellenh]

mine reagerer også positivt på stemmen. F.eks. hvis Ulla har sovnet på brystet mitt og malingen har begynt å avta trenger jeg bare si navnet hennes og hun begynner å male for full maskin igjen. Trenger ikke kos til engang

[Karoline&Dennis]

Hehe, da ligner jeg på typen din, den ene pusen min liker å sitte på armen som en baby også han. (mangler bare gulpinga.....)
Faktisk så har de sansen for babyspråk, det ser iallefall ut som om de skjønner veldig godt hva som blir sagt akkurat da..stoore øyne.
Jeg MÅ si "dutten min", "gutten min", det går ikke...av en eller annen grunn.
Galskapen lenge leve... :icon_eek:

Enig der..

Må si gullet mitt, poti, vennen,Dennis gutten min..

[frøken]

Har nok en ganske spes måte å snakke med mine katter jeg,og. Ikke helt baby-varianten,men noe i den dur.
Det går i Mjause vausen,jenta mi,sabotass,prommers,mjauen  osv osv :hihi[1]:

[Siljepilje]

Jeg og har vel en litt spesiell måte å prate med pusene mine på, tror jeg... :fnis[1]: Jeg har en slags plystrelud jeg lager når jeg skal fange begges oppmerksomhet, eller be dem komme. Eller så prater jeg vel nokså "dullete" med dem, gjerne med trutmunn...hihi :hihi[1]: