Ja.. Jeg syns veldig synd på henne selv.
Ungene var bare 7 uker da eieren tok fra dem moren (for hun var en utekatt) og satte henne ute. De måtte klare seg uten mamman stakkar. Og dessuten så var ikke eieren en god eier. Hun passa ikke på at ungene hadde det bra engang og han så aldri etter katten som lå og frøs der ute.
Da jeg så annonsen på internett og så bildene syns jeg de var så søte at jeg bare hadde lyst på en av dem..Det stod at de var 12 uker gamle. (De bodde rett ovenfor meg så det tok bare 3 minutter å gå dit, men da jeg kom fram syns jeg det var noe kjent med det huset og da kom jeg på at "jo der bor jo venninna til naboen min".. Jeg valgte en katt som jeg tok med meg hjem, men syns at disse "12 uker gamle kattene" virka litt små i størrelse men jeg tenkete ikke no særlig mer på det.
Da jeg kom hjem gikk jeg bort til naboen min og snakka med henne og fikk det sjokket da hun fortalte meg det hele. Hun sa at mamman til venninna ikke ville ha kattungene og ville bare kvitte seg med dem. Jeg ble helt forbanna, men var glad for at jeg hadde redda èn av de stakkars kattungene.
Åjj.. hehe, dette ble kanskje litt langt men jeg måtte bare fortelle historien til Ciara