Skrevet av Emne: Katter, graviditet og baby- Familieforøkelse  (Lest 13624 ganger)

Utlogget miss

  • Tidygirl
  • Kattepratpuser
  • Skravlepus 4
  • *****
  • Innlegg: 10617
  • Takket: 257
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
Katter, graviditet og baby- Familieforøkelse
« på: 19 Februar 2010, 14:07:06 »
Legger ved en artikkel jeg har skrevet om katter, graviditet og baby. Håper kanskje noen kan dra nytte av den  :bigarmhug:

Famileforøkelse


Kita og Andrea knyttet fort sterke bånd og ble bestevenner. Les mere om Kita, Pus, Andrea og mamma Beates historie senere i artikkelen.



Unødvendig hysteri

Det finnes mye unødvendig hysteri ute å går blant gravide kvinner. De mest hysteriske omplasserer katten sin kun fordi at de venter baby. Kattens SOS har fått telefoner der folk har ringt og ønsker å finne nye hjem til kattene fordi fruen i huset er gravid. Dette er kanskje noe av det tristeste vi hører om. Å bli gravid og å vente en baby er en familieforøkelse, ikke en utskiftning av familie. Både katt og baby er en del av familien. La oss heller glede oss sammen med katten(e) og la dem ta del i det nye som skjer.



Toxoplasmose

Mange gravide er hysterisk redde for Toxoplasmose, derfor starter denne artikkelen med en liten forklaring på toxoplasmose for å vise hvor usannsynlig det er å få denne parasitten fra katt. Toxoplasmose er en parasitt som smitter gjennom munnen. De fleste som blir smittet i Norge får parasitten gjennom å spise rått kjøtt. Deretter kommer dårlig vaskete grønnsaker og frukt, samt svelging av infisert katteavføring. Det er kun usmittede gravide kvinner som blir smittet av parasitten som kan påføre fosteret smitten. En person som allerede har hatt toxoplasmose vil aldri kunne påføre ett foster skade og er derfor immune. Over halvparten av voksne mennesker er allerede smittet, flesteparten ved at de har spist rått kjøtt, for eksempel ved at kjøttet var for lite stekt.

I Norge blir i underkant av to per tusen gravide smittet- altså 2 promille, og kun 20-30% av disse vil overføre smitten til fosteret. Man regner dessuten med at ca 1 % av unge utegående katter har smitten i seg. Som du selv sikkert skjønner etter å ha lest dette så er sjansene for å få Toxoplasmose via en katt svært usannsynlig.

Katten kan få i seg parasitten fra byttedyr eller ved å bli foret med rått kjøtt. Når den infiseres for første gang, sprer den store mengder occyster i sin avføring i cirka to uker. Hvis den blir infisert på ny, sprer den vanligvis ikke smitte, så gamle katter representerer vanligvis ingen fare. Katter som er inne hele tiden og hverken jager mus eller fugler eller spiser rått kjøtt, får ikke smitten. Dermed er det svært unge, utegående katter som har fått smitten i seg for første gang gjennom å ha spist mus eller fugl med parasitten i seg, som er smittefarlige. Men de er bare smittet og gir fra seg smitte i 14 dager. Kattekassen bør tømmes daglig, da fersklagte egg ikke kan smitte før etter 48 timer og derfor er avføringen ikke farlig med det samme, for occystene trenger et døgn eller to på å modnes. Ett rent kattedo som skiftes hver dag er dermed helt trygt.

Den internasjonale Toxoplasmoseorganisasjon en uttaler at de aldri vil råde en gravid kvinne til å gi fra seg katten sin. De bruker mye tid på å forsikre kvinner om at det er svært usannsynlig at de vil få toxoplasmose fra katt. Vi forklarer at for å få toxoplasmose fra katt må du svelge infisert katteavføring

 

 

Tre ulike historier om familieforøkelse

Men ikke alle er hysteriske. Denne artikkelen er ment for å vise glede, kjærlighet og håp når familien økes. I artikkelen møter vi tre kvinner, som alle har vært gravide og likevel hatt katten sammen med seg i hele graviditeten og selvsagt også i ettertid når barnet fødes.

 


Savn, negativ adferd, nye vennskap og ansvarlige eiere - en happy ending
Beate forteller at hun er vokst opp med katter, og i januar 2008 endte de opp med en liten rasekatt av typen Korat. Pusen ble en bortskjemt liten prins som hadde skremmende mange rettigheter i huset. I april fant Beate og hennes mann ut at de skulle ha baby.

” Når jeg ble gravid ble jeg plutselig eksponert for informasjon om alt mellom himmel og jord av ting som kunne skade barnet. Det jeg merket meg på enkelte diskusjonsforumer var at mange oppfordret gravide til å kvitte seg med kattene etter et føre var prinsipp. Ikke bare kunne det være skadelig med hensyn til toxoplasmose, men det ville også kunne by på problemer når barnet var født i forhold til sjalusi. Katter kunne legge seg over ansiktet til babyen, ble det sagt, og da kunne babyen bli kvalt. For meg var det helt absurd at noen mente at omplassering eller avliving av katt var en enkel løsning på et potensielt problem. Slik jeg så det så ville det naturlige være å ta den ekstra jobben det var å aldri la barnet og katten være alene sammen, og å sikre døren til barnerommet med en krok” forteller Beate.

Men det viste seg raskt at Beate sin katt faktisk var av den sjalu typen. Pus hadde savnet Beate veldig da hun var på sykehuset og sto hver dag ved døren og mjauet. ”Når jeg da endelig kommer hjem så har jeg med meg et merkelig lite vesen som skriker som besatt. Det var på en måte ikke slik han hadde sett det for seg tror jeg. Han ble helt satt ut, og snek seg langs gulvet som en sliten vaskefille", forteller Beate videre.

Beate tenkte at dette kom til å gå seg til etter hvert, men det ble dessverre bare verre og verre. En av grunnene til dette var at jenta, som fikk navnet Andrea, hadde en særdeles skingrende røst, som hun brukte mye. Et annet problem var at veldig mye av Beate og mannen sin oppmerksomhet ble viet til lille Andrea, og pusen måtte spille annenfiolin, en rolle han ikke hadde tenkt til å ta uten kamp. Det var også mye mer besøk hjemme hos dem enn det katten var vant til, og alle hadde en mening om hvor katten burde være for at barnet skulle være trygg. Det at så mange hysjet ham rundt gjorde ham også enda med usikker.

 
"Negativ atferd hos katt har som regel en foranliggende grunn,

og man har som ansvarlige eiere en plikt til å finne ut av dette".

Beate

 
Etter hvert som tiden gikk begynte Pus å vise aggresjon mot Andrea. Han kunne forsøke å gå til angrep på henne når hun lå og lekte på teppet, og det så ikke ut til at han var i modus for lek. "Jeg var jo alltid som et fysisk hinder mellom dem, men en dag hoppet han på jenta når hun satt på fanget til pappaen sin. Resultatet ble en kjempeglad jente som endelig hadde fått oppmerksomhet fra Pus, men dessverre også et kloremerke på ene armen. Da bestemte vi oss for at noe måtte skje", forteller Beate videre. De fleste rundt oss mente at det nå bare var å gi fra seg katten til noen andre. Han hadde brukt opp sine sjanser. Vi følte at det lå mer bak kattens oppførsel enn sjalusi, og snakket lenge sammen om hva vi kunne gjøre for å gi pusen en rettferdig sjanse.

Beate og mannen kom frem til at pusen deres trengte en venn. "Som innekatt var han helt avhengig av den aktiviseringen vi kunne gi ham, og etter at babyen kom i hus hadde vi ikke klart å gjøre dette på en tilfredsstillende måte", forteller Beate. "Vi kontaktet Dyrebeskyttelsen i Oslo, og fikk komme for å hilse på kattungene de hadde der. Det endte med at vi fikk med oss hjem en skjønn liten frøken som het Kita".

Kita var fryktelig liten og spinkel da hun kom til familien. Det var spennende timer da de kom hjem med Kita, og Pus lagde lyder Beate aldri før hadde hørt han lage. Pus var ekstremt lite fornøyd med det nye tilskuddet til familien. Lille Kita var på sin side helt avbalansert og hun viste seg å være en tøff liten frøken som ikke lot seg pille på nesen. Kita og Pus var i tottene på hverandre en stund, men de la fort merke til at Pus endret adferd igjen. Han hadde ikke vist aggresjon mot noen siden Kita kom i hus og han hadde en tilfredshet over seg som strålte ut i hele huset.

"I så mange måneder hadde vi nå gått og følt på at pusen var direkte ulykkelig, og jeg forsto ikke hvor nedtrykkende disse energiene var før jeg nå kjente at han var lykkelig. Den påfølgende uken ble de to pusene stadig bedre venner, og jeg gikk rundt i en slags romantisk tåke når jeg så på hvordan de nesten kurtiserte hverandre. En dag vi kom hjem fra trilletur fant jeg dem sovende helt sammenflettet i hverandre, da visste jeg at de to kom til å være venner for alltid", forteller en fornøyd Beate.


Kita og Pus knyttet fort veldig sterke bånd, og etter dette ble også Pus tryggere på lille Andrea

Kita og den lille jentungen ble umiddelbart venner. Kita legger seg ned for å kose med den lille Andrea ved hver mulighet hun får, og Andrea elsker det. Beate forteller om hvor fint det var å se hvordan Andrea og Kita knyttet et bånd. Dette smittet også over på gamlepus, som nå viser forsiktig interesse i stedet for aggresjon.


Bestevennene Andrea og Kita


"Dette har virkelig vært en suksesshistorie, og vi er så utrolig takknemlige for at vi ikke valgte den “enkle” løsningen. Negativ atferd hos en katt har som regel en foranliggende grunn, og man har som ansvarlige eiere en plikt til å finne ut av dette. De har nå sitt eget rom, slik at vi får kattemat og kattene ut av veien for jenta når hun skal krype rundt og utforske verden. Vi har også  muligheten til å lukke dem inne på sitt eget rom ved behov uten at det blir som en straff for dem", avslutter Beate.






Ren idyll

Hos Trine og familien merket de aldri noe tegn på sjalusi da Trine ble gravid. De merket heller at kattene ble mer kosete og spesielt orientalerkatten Fiorella elsket å ligge oppå magen og hver gang baby Emilie sparket fra magen så var det veldig spennende. Trine mener at dyrene hjalp henne med humørsvingninger under graviditeten. "Kattene viser en annen empati og varme blant gravide, det er jeg ett tydelig eksempel på", forklarer Trine.

"Da Emilie ble født ble kattene til å begynne med litt reserverte. Spesielt vår eldste katt Lissi. Hun er veldig innesluttet av seg og egentlig ganske redd høye lyder så for henne ble det voldsomt den første tiden. Fiorella reagerte veldig modent, overraskende flott og tok på seg "ansvaret" for Emilie fra første stund. Hun lå og så i vuggen hennes hele tiden. Det gjør hun enda, men hun finner ikke på å legge seg nedi. Hun vil bare se om alt er i orden.
Kattene ble aldri sjalu, de ble bare usikre. Usikre på hvordan de skulle reagere og hva vi forventet av dem. Vi forventet ikke noe av dem. Og det viste vi dem tydelig ved å være helt vanlige som før. Vi gjorde hverken mer eller mindre. Ved å oppføre oss som vi gjorde, skjønte de tydelig at ingenting var forandret, de var også en like stor del av familien som før.

Lissi har blitt mer trygg på seg selv, mer kosete og mer tillitsfull. Hun har forandret seg til det positive", fortelle Trine.

Trine mener at katter trenger tid for å venne seg til forandringene og selv har hun bare positive erfaringer med katt, graviditet og baby. "Emilie og spesielt Fiorella er blitt veldig gode venner og de kan ligge ved siden av hverandre og kose. Ren idyll konstaterer", Trine.


Emilie og Fiorella er gode venner.






Mytene i ferd med å bli knust, til kattenes fordel

Susanne, som er medhjelper i Dyrebeskyttelsen Hordaland, forteller også gledelig om sin graviditet og sin erfaring med katter og baby. Susanne er sjokkerte over at enkelte faktisk går så langt som å kvitte seg med kattene sine når de blir gravide. Mange gamle myter og skrekkeksempler sitter i hos folk og dessverre er det kattene som blir den lidende parten.

"Jeg har selv to innekatter, og da testen min viste positivt i fjor tenkte jeg ikke et øyeblikk på å kvitte meg med de. Kattene er en like stor del av familien som det kommende barnet var", forteller Susanne.



".....da testen min viste positivt i fjor tenkte jeg ikke ett øyeblikk på å kvitte meg med de.

Kattene er en like store del av familien som det kommende barnet var".

Susanne

 

"Jeg jobbet også som frivillig hos dyrebeskyttelsen, og det var ikke få som hevet brynene sine og lurte på hva jeg satte først, helsen til mitt kommende barn, eller de hjemløse kattene", forklarer Susanne.
"Den største frykten for mange når man går gravid, er sykdommer. Det er ingen sykdommer som kan smitte fra katter til mennesker, bortsett fra toksoplasmosebakterien", forteller Susanne. Denne bakterien finnes imidlertid kun i avføringen hos 1% av alle unge katter, og har man normal håndhygiene etter å ha tømt en dokasse, og ikke putter fingrene i munnen etter å ha håndtert avføring, så sier det seg vel selv hvor minimal sjanse det er for å få denne smitten fra katt.

Susanne forteller at det var mange som ringte på vakttelefonen til Dyrebeskyttelsen og som var hyseriske fordi de hadde fått en positiv graviditetstest og nå var sikre på at de måtte kvitte seg med kattene. Da Susanne fortalte dem sannheten rundt toxoplasmose ble de som ringte målløse.

"Gamle myter og skremselshistorier om hva som kan skje med fosteret om man er rundt katter under graviditeten er allmenn kjent, og sterkt overdrevet. Mange fortalte også at de var blitt rådet av helsepersonell til å kvitte seg med kattene, og det er klart at man stoler på disse menneskene som skal kunne tingene sine", forteller Susanne. "Leger og helsepersonell for øvrig er dessverre lite oppdatert på kattehold og graviditet, og de burde absolutt ha satt seg litt bedre inn i ting, nettopp for å roe ned hysteriske gravide. Jeg kan ikke få sagt det nok, det er overhode ikke skadelig å være gravid og å ha katter! Jeg jobbet i dyrebeskyttelsen helt til jeg gikk ut i permisjon, og min lille datter har ikke tatt skade av at jeg har vært rundt mine egne katter, og de hjemløse kattene ",fortelle Susanne videre. Susanne har absolutt ingen betenkeligheter med å råde gravide til å fortsatt ha kattene sine, og ikke være redde for å verken kose med de eller andre sine katter.

Også etter at lille Ellinor ble født kom folk med råd om å kvitte seg med kattene. Susanne er mildt sagt sjokkert over hvor sterkt gamle myter og skremselshistorier kan henge igjen hos folk. Spesielt myter om at kattene skal legge seg oppå barnets ansikt. "Når barnet er nyfødt, så går jeg utifra at man aldri lar det være alene, uansett. Og skal det sove ute, så har man myggnetting over vognen, da klarer ikke kattene og legge seg over det. Og om man tenker seg om, hvor mange barn har man hørt om som er drept av en katt? Svært svært få", påpeker Susanne.

Susanne forteller at om man introduserer barnet rolig til kattene, og lar kattene selv få bestemme tempoet, så får også kattene tid til å bli kjent med det nye mennesket. Da Susanne kom hjem med Ellinor kunne ikke kattene ha brydd seg mindre. De snuste litt på bilsetet med henne oppi også gikk de å la seg igjen. "Vi vet heldigvis mer om graviditet og kattehold i dag enn for få år siden, og de gamle mytene er i ferd med å bli knust, til kattenes fordel", avslutter Susanne, som er stolt mamma til lille Ellinor og kattene Buster og Theodor.


Kos og vennskap <3



Copyright: Kattens SOS

Kilder for Toxoplasmoseinfo er hentet fra:
Norsk Toxoplasmoseforening
http://www.baby.no/helse/barnelegen/spor/toxoplasma/
Norsk Huskattforening
Artikkel  i bladet: Legemidler og Samfunn: Vask hender - stek kjøttet og klapp katten

Utlogget Surita

  • Kattepratpuser
  • Skravlepus
  • *****
  • Innlegg: 4039
  • Takket: 36
  • Kjønn: Kvinne
  • Crazy catperson
    • Vis profil
Sv: Katter, graviditet og baby- Familieforøkelse
« Svar #1 på: 19 Februar 2010, 15:54:16 »
TAKK!!!  :jippi:
Jeg ble så glad for å finne den her nå at jeg griner i rein glede! Du vil ikke tro hvor mange ganger jeg nå i løpet av svangerskapet har fått høre at jeg burde kvitte meg med kattene og ihvertfall ikke finne på å rense kattedoen selv.  :icon_biggrin: Jeg snakket med legen min ganske tidlig om toksoplasmose og han gikk motvillig med på å ta blodprøve av meg for å sjekke om jeg har hatt det. Jeg er en av dem som ikke har hatt det viser det seg da. Men legen min er heldigvis av det fornuftige slaget og kunne berolige meg med at normal håndhygiene er nok og at jeg ikke skal være redd for å bli smittet av mine to innekatter.

Jeg blir omtrent sett på som en gærning fordi jeg vil beholde pusene mine av enkelte. Men det får bare være... jeg har også erfart det samme som Trine her at lille pusen min har blitt helt ekstremt kosete etter at jeg ble gravid. Han ligger på magen og maler så det durer når lillegutt inni der sparker. Virker som om lillegutt i magen kjenner malingen fra katten også for når katta ligger der så sparkes det enda mer.  ;D Her har vi planer om å passe på så matfar koser godt på kattene når vi kommer hjem fra sykehuset. Kattene er mest pappadalter for tiden så derfor tror vi det blir mest riktig at han gir dem normalt med oppmerksomhet når vi kommer hjem. Tenker også å sette bilstolen med baby oppi på gulvet og sette oss ned ved siden av og la kattene komme bort og snuse fritt.

Kan jeg få lov å printe ut denne artikkelen å gi til folk som beskylder meg for å være en uansvarlig mamma?

Utlogget miss

  • Tidygirl
  • Kattepratpuser
  • Skravlepus 4
  • *****
  • Innlegg: 10617
  • Takket: 257
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
Sv: Katter, graviditet og baby- Familieforøkelse
« Svar #2 på: 19 Februar 2010, 15:57:44 »
Kan jeg få lov å printe ut denne artikkelen å gi til folk som beskylder meg for å være en uansvarlig mamma?

SELVFØLGELIG =)

Jeg tenkte også å legge den ut på ulike babyforum, men er ikke helt inne i den forumverden der, så må søke litt =)


TAKK!!!  :jippi:
Jeg ble så glad for å finne den her nå at jeg griner i rein glede! Du vil ikke tro hvor mange ganger jeg nå i løpet av svangerskapet har fått høre at jeg burde kvitte meg med kattene og ihvertfall ikke finne på å rense kattedoen selv.  :icon_biggrin:

KJEMPEGLAD for at du ble så glad for den og for at dette kan hjelpe deg og så håper jeg det kan hjelpe noen katter på vei ;) Det var akkurat dette artikkelen skulle være til ;)  :bigarmhug:

Utlogget Månestråle

  • Kattepratpuser
  • Skravlepus 2
  • *****
  • Innlegg: 6375
  • Takket: 106
    • Vis profil
Sv: Katter, graviditet og baby- Familieforøkelse
« Svar #3 på: 19 Februar 2010, 17:38:28 »
Dette var en god artikkel! Så flink du er til å informere miss!  :icon_smile:

« Siste redigering: 19 Februar 2010, 18:29:16 av Ulla »

Chat Conversation End

Utlogget MissMjau

  • Administrator
  • Skravlepus 4
  • *****
  • Innlegg: 13796
  • Takket: 107
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
Sv: Katter, graviditet og baby- Familieforøkelse
« Svar #4 på: 19 Februar 2010, 19:45:09 »
God artikkel!
Og lille Ellinor har blitt kjendis for en god sak  :fnis:

Utlogget tvb_86

  • Forumslave katt
  • *****
  • Innlegg: 2548
  • Takket: 35
  • Kjønn: Kvinne
  • Lykkelig gift og mamma:)
    • Vis profil
Sv: Katter, graviditet og baby- Familieforøkelse
« Svar #5 på: 20 Februar 2010, 08:37:59 »
Så fin den ble!!!
stolt av å være med jeg! :winky:

Utlogget Oda

  • Kattepratpuser
  • Skravlepus 4
  • *****
  • Innlegg: 28072
  • Takket: 111
  • Kjønn: Kvinne
  • Bergenser
    • Vis profil
Sv: Katter, graviditet og baby- Familieforøkelse
« Svar #6 på: 20 Februar 2010, 09:23:49 »
Opplysende og fin informasjon som mange trenger og burde lese.

Jeg synes at historien om Beate og familien kunne virke litt skremmende i litt for lang tid før det heldigvis ordnet seg til det beste og endte lykkelig.

Utlogget Bemyself

  • Meeko, Knerten, Mimzy, Peico og Lissy.
  • Skravlepus 2
  • ***
  • Innlegg: 7020
  • Takket: 146
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
Sv: Katter, graviditet og baby- Familieforøkelse
« Svar #7 på: 20 Februar 2010, 10:36:28 »
Dette er den beste bloggen jeg har lest her inne, tusen takk!

Utlogget Tale

  • Spretten katt
  • ***
  • Innlegg: 51
  • Takket: 3
    • Vis profil
Sv: Katter, graviditet og baby- Familieforøkelse
« Svar #8 på: 20 Februar 2010, 12:25:13 »
Jeg er da Beate i denne artikkelen. Flott info, godt skrevet og jeg er også glad for å være med :)

Jeg syns egentlig at det er viktig at hele vår historie kom frem, og den VAR skremmende. Det var ikke noe moro å gå hver dag og føle at katten faktisk kunne finne på å angripe den lille jenta. Det som er "fint" med å ha en sånn skremmende historie som ender bra er at de som opplever det samme som oss (og dem er det jo en del av) ikke gir opp. Dersom man kun hører om at det faktisk går bra, og selv opplever at det ikke går bra kan man handle i panikk og gi bort , eller i verste fall avlive katten.

Utlogget miss

  • Tidygirl
  • Kattepratpuser
  • Skravlepus 4
  • *****
  • Innlegg: 10617
  • Takket: 257
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
Sv: Katter, graviditet og baby- Familieforøkelse
« Svar #9 på: 20 Februar 2010, 12:37:44 »
Jeg er da Beate i denne artikkelen. Flott info, godt skrevet og jeg er også glad for å være med :)

Jeg syns egentlig at det er viktig at hele vår historie kom frem, og den VAR skremmende. Det var ikke noe moro å gå hver dag og føle at katten faktisk kunne finne på å angripe den lille jenta. Det som er "fint" med å ha en sånn skremmende historie som ender bra er at de som opplever det samme som oss (og dem er det jo en del av) ikke gir opp. Dersom man kun hører om at det faktisk går bra, og selv opplever at det ikke går bra kan man handle i panikk og gi bort , eller i verste fall avlive katten.

Ja, det er det jeg også mener :)
Jeg synes din historie er helt fantastisk og så er den så sann  :) Jeg tror også det er bra at man ser på de problemene som dukker opp- for det er naturlig at det skjer problemer, og da er det ett fantastisk eksempel på en fin problemløsing som blir en suksess rett og slett :)

Utlogget Oda

  • Kattepratpuser
  • Skravlepus 4
  • *****
  • Innlegg: 28072
  • Takket: 111
  • Kjønn: Kvinne
  • Bergenser
    • Vis profil
Sv: Katter, graviditet og baby- Familieforøkelse
« Svar #10 på: 20 Februar 2010, 12:54:36 »
Jeg er da Beate i denne artikkelen. Flott info, godt skrevet og jeg er også glad for å være med :)

Jeg syns egentlig at det er viktig at hele vår historie kom frem, og den VAR skremmende. Det var ikke noe moro å gå hver dag og føle at katten faktisk kunne finne på å angripe den lille jenta. Det som er "fint" med å ha en sånn skremmende historie som ender bra er at de som opplever det samme som oss (og dem er det jo en del av) ikke gir opp. Dersom man kun hører om at det faktisk går bra, og selv opplever at det ikke går bra kan man handle i panikk og gi bort , eller i verste fall avlive katten.

Ja, det har du veldig rett i. Jeg er enig med deg. Det er en herlig historie som endte utrolig godt, og det har mange godt av å lese. Det som slo meg, var at dere var en ressurs sterk familie som var bevisste og flinke til å takle problemer/utfordringer. Og at det er mange som ikke ville ha tatt de utfordringene, men heller gitt opp. Men du har nok rett; det er fint at hele historien kommer frem, og det kan og gi signal om at man ikke behøver å gi opp selv om det er vanskelige ting.

Flott med en historie som får en slik suksess til slutt :kyss2:

Utlogget Tale

  • Spretten katt
  • ***
  • Innlegg: 51
  • Takket: 3
    • Vis profil
Sv: Katter, graviditet og baby- Familieforøkelse
« Svar #11 på: 20 Februar 2010, 13:52:22 »
Takk for det, Betine :) Velig fint sagt! :) Vi har i alle fall bestemt oss tidlig for at vi tar vare på de vi har rundt oss på best mulig måte, og det gjelder både tobente og firbente. Dette er også noe vi ønsker å lære videre til barnet vårt. Hun har allerede som 14 mnd lært seg å ikke trekke i hale eller ta ørene til kattene, så vi føler at hun vil komme til å bli flink med dyr :)

Utlogget Oda

  • Kattepratpuser
  • Skravlepus 4
  • *****
  • Innlegg: 28072
  • Takket: 111
  • Kjønn: Kvinne
  • Bergenser
    • Vis profil
Sv: Katter, graviditet og baby- Familieforøkelse
« Svar #12 på: 20 Februar 2010, 13:56:40 »
Tale, det er også et veldig godt argument for å ha dyr og små barn, nemlig lære barn omsorg og det å ta hensyn til andre individer.

Utlogget Sommer

  • Kattepratpuser
  • Skravlepus 4
  • *****
  • Innlegg: 10473
  • Takket: 94
  • Kjønn: Kvinne
  • <3 Mia og Milo
    • Vis profil
Sv: Katter, graviditet og baby- Familieforøkelse
« Svar #13 på: 20 Februar 2010, 14:16:46 »
Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg stort.   :)

Utlogget miss

  • Tidygirl
  • Kattepratpuser
  • Skravlepus 4
  • *****
  • Innlegg: 10617
  • Takket: 257
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
Sv: Katter, graviditet og baby- Familieforøkelse
« Svar #14 på: 20 Februar 2010, 16:05:18 »
Artikkelen kommer i neste Aristokatt  :mellow:

Utlogget Drost

  • Kattepratpuser
  • Skravlepus 4
  • *****
  • Innlegg: 14422
  • Takket: 168
  • Kjønn: Kvinne
  • jeg har konvertert til dyrene
    • Vis profil
Sv: Katter, graviditet og baby- Familieforøkelse
« Svar #15 på: 20 Februar 2010, 16:09:47 »
 :icon_smile:

Hvil i fred Lorenzo.
Takk for alt Søs.

Utlogget millis

  • Koseklumpen
  • *****
  • Innlegg: 299
  • Takket: 7
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
Sv: Katter, graviditet og baby- Familieforøkelse
« Svar #16 på: 13 Juni 2010, 01:55:40 »
 :icon_smile:
Artig å finne sånn artikkel her for jeg har akkuratt skrevet til ei med akkuratt en slik annonse, gir bort katt pga graviditet.
Har vært innom en del baby/foreldre forum også der jeg beroliger de fleste med katte spørsmål, hund også, men det er absolutt katt som mest går igjen.
Selv har jeg god erfaring med både pusekatter og to graviditeter. Hadde jo 5katter da førstemann kom til verden. Da var vi fryktelig skeptiske til eldstekatten. Hun ble jo så sjalu den gangen mannen flytta inn til meg. Beit ham tvert igjennom tommelen. Men vi gav henne sjansjen, O`boy skal si vi tok feil. Hun passet jo faktisk på babyen! Skrek ham så var hun der før jeg nådde frem altså. Husker så godt når han var på leketeppet sitt på stuegolvet og begynte å gråte. Hun strøk seg inntil ham helt til jeg kom. Akkuratt slik var hun med baby nr2 også. I dag er hun snart 12år like sær som alltid, men krumma et hår på barna, det har hun ikke.
Synd det er kjempe positivt at barn vokser opp med dyr :icon_smile:


Utlogget miss

  • Tidygirl
  • Kattepratpuser
  • Skravlepus 4
  • *****
  • Innlegg: 10617
  • Takket: 257
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
Sv: Katter, graviditet og baby- Familieforøkelse
« Svar #17 på: 13 Juni 2010, 12:17:38 »
:icon_smile:
Artig å finne sånn artikkel her for jeg har akkuratt skrevet til ei med akkuratt en slik annonse, gir bort katt pga graviditet.
Har vært innom en del baby/foreldre forum også der jeg beroliger de fleste med katte spørsmål, hund også, men det er absolutt katt som mest går igjen.
Selv har jeg god erfaring med både pusekatter og to graviditeter. Hadde jo 5katter da førstemann kom til verden. Da var vi fryktelig skeptiske til eldstekatten. Hun ble jo så sjalu den gangen mannen flytta inn til meg. Beit ham tvert igjennom tommelen. Men vi gav henne sjansjen, O`boy skal si vi tok feil. Hun passet jo faktisk på babyen! Skrek ham så var hun der før jeg nådde frem altså. Husker så godt når han var på leketeppet sitt på stuegolvet og begynte å gråte. Hun strøk seg inntil ham helt til jeg kom. Akkuratt slik var hun med baby nr2 også. I dag er hun snart 12år like sær som alltid, men krumma et hår på barna, det har hun ikke.
Synd det er kjempe positivt at barn vokser opp med dyr :icon_smile:



Så godt å høre at du også har så fine opplevelser med katter og babyer :)
Ja, det ER virkelig positivt at barn vokser opp med dyr, jeg tror det ofte gjør dem til bedre mennesker og at de blir mer omsorgsfulle.

Utlogget Surita

  • Kattepratpuser
  • Skravlepus
  • *****
  • Innlegg: 4039
  • Takket: 36
  • Kjønn: Kvinne
  • Crazy catperson
    • Vis profil
Sv: Katter, graviditet og baby- Familieforøkelse
« Svar #18 på: 13 Juni 2010, 12:37:30 »
Jeg angrer ikke på at vi har beholdt kattene iallefall.  ;D
Her har det gått kjempebra! Tassen la litt på ørene og var litt skeptisk hver gang lillegutt gråt i starten. Han var tydelig ikke helt overbegeistra for den lille og holdt seg mer på avstand. Rex likte ikke at det var så mye lyd og så mye bevegelse på den lille og spratt unna hver gang den lille rørte på seg. Det gikk en liten stund med to litt små-nervøse katter før de fant ut at den lille der var da ikke så farlig. Da da fant ut at den lille ikke kom til å bite dem eller gjøre noe annet skummelt så roet de seg ned og nå godtar de at vi holder ungen bort til dem og vi kan tilogmed la den lille hånden stryke forsiktig over pelsen.

Når kattene har lagt seg på stellebordet jager vi de ikke bort, men bare legger ungen rett ned ved siden av sånn at det bare blir litt vel trangt der. Da flytter de seg fordi det blir trangt og ikke fordi at de blir jaga bort.  :wink: Resultatet er at kattene ikke blir sjalu eller sure når vi kommer for å stelle ungen. Da strekker de hals og vil ha kos. Vi har latt kattene få lukte så mye de vil på ungen og tingene til ungen sånn at de kjenner lukta hans og vet at han hører til her. Nå er det ikke like skummelt å lukte på og de må liksom bare ha en runde med sniffing når vi har vært ute noe sted og så er alt i orden. Det er akkurat som om de bare må sjekke at det virkelig er vår lille gutt.  :fnis:

Har planer om å lage et fristed for kattene når ungen blir så stor at han begynner å krabbe og utforske leiligheten. Da skal vi sette opp en grind mellom stua og gangen og så får kattene badet og gangen uten krabbende baby. Der har de doen sin og vannet sitt sånn at de er vant til å være der en del også. Da unngår vi at ungen begynner å plukke på innholdet i kattedoen også.  :wink:

For øyeblikket er lillegutt litt for liten til å ha så veldig interesse av kattene, men han ser etter dem og smiler når de roper på meg og matfar. Han er tydelig klar over at de er her og han gjør liksom ikke så mye utav det siden de alltid har vært her.  :)

Utlogget miss

  • Tidygirl
  • Kattepratpuser
  • Skravlepus 4
  • *****
  • Innlegg: 10617
  • Takket: 257
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
Sv: Katter, graviditet og baby- Familieforøkelse
« Svar #19 på: 13 Juni 2010, 12:42:35 »
Så fint Surita :) SÅ godt å lese at det går bra med kattene dine og den lille :) Å lage ett fristed når babyen begynner å gå er jo kjempe smart :)  :happy:  :happy: