Emne: Bør katten min få en lekekamerat?

[monne_800]

Hei alle katte elskere.

Jeg har en hannkatt på litt over 2 år. Han er kastrert og veldig koz. Elsker han over alt i verden. Men i det siste har jeg begynt å tenkt på om han kanskje burde får seg en venn!? Vi har tidligere prøvd å ha med en annen katt (både hunn og hann) hjemme til han, men det er han veldig missfornøyd med. Vi har aldri hatt besøk av en annen katt i mere enn en dag for vi er redd han kan ta livet av den besøkende katten. Har snakket med andre katteelskere og de mener jeg må gi katten min og den nye katen bedre tid til å bli kjente med hverandre. Ikke vet jeg.

Derfor ber jeg om deres mening. Hva tror dere er det rette for katten min. Jeg vet av en kattunge fra dyrebeskyttelsen som jeg har sett meg ut!

Håper på både råd og svar!

Tusen takk på forhånd.

Monica :thumbsup:

[Linda]

Hvorfor mener du han bør få en venn? Virker han ensom? Mange katter trives helt fint alene, og foretrekker å være enekatter. I en alder av 2 år er han jo vant til å være "konge på haugen", og det er slett ikke sikkert han er interessert i å dele territoriet sitt med noen.

Er han misfornøyd med andre katter rundt seg bør du helt klart ikke tvinge på han en "venn", da har han det nok bedre alene :thumbsup:

[Kitziee]

Hei, Monica. Der var du gitt.  :thumbsup:

Jeg tror i allefall de fleste katter får det bedre med en lekekompis, men i aller største grad så er det vel innekatter som har mest behov for selslkap av en eller flere katter..

De fleste katter kommer svært dårlig overens til å begynne med. Vet ikke om du husker hvordan det har vært med våre katter, men det tok flere mnd før Pia begynte å akseptere de minste. Det krever mye tolmodighet. Kattene må seg i mellom om avgjøre hvem som er sjef og om de skaffer en katt til så vil nok ikke Panter vike plasss for en nykomling, men de kan godt bli venner fordi etterhvert.

[Karoline&Dennis]

Både ja og nei, katter kan som regel trives godt alene hvis du gir den masse kjærlighet.

Tror ikke akkurat min katt ville vært så fornøyd meed en ny katt her i huset.:)Selvom vi skal ha en liten chi.!
 :thumbsup:

[Mathea]

Er vel ikke alle katter som godtar en ny"inntrenger"i huset. :thumbsup: men pusen min :love: å få besøk både av hund og katt :-)

[Kismet]

Tja, det kan slå begge veier, det.

Det spørs jo hvor egenrådig katten din er, han har jo vært alene i to år.
Er du mye bortreist slik at han er mye alene hjemme ?
Er han en utekatt eller er han innendørs mens du er borte om dagene ?

Den ene katten min er rasende på alle andre katter som forviller seg inn på hans territorium. Altså katter som måtte komme på besøk fordi døra står oppe e.l
Likevel godtok han det da jeg skaffet meg en katt til. (Men jeg hadde en kattunge og katt nr 2 var en voksen katt)
Han liker ikke å måtte dele oppmerksomheten min med en annen katt, men han aksepterer det, og selv om de ikke er bestevenner har de selskap i hverandre.
Skaffer du deg en katt til, så må du iallefall regne med å gi de tid til å bli kjent med hverandre, og kanskje slåss litt også for å finne ut hvem som skal være sjef.
Det spørs jo hvordan han som voksen hannkatt vil reagere på en kattunge.
Kanskje han vil akseptere det nettopp fordi den nye katten er liten og forsvarsløs....Men, jeg tror jeg ville vært skeptisk til å la de to være alene før kattungen var blitt større og istand til å forsvare seg....I tilfelle din voksne katt skulle få kattungen helt i vranga..

[fiskerjentas]

Mine katter har godtatt innflyttere....men de har aldri vært helt alene noen av dem noen gang. En katt som flyttet inn her, var veldig skeptisk. Han fikk da være på et eget rom og "møtte" de andre kattene gjennom et gitter de første dagene. Etter 10 dager var all fresing slutt og gitteret ble tatt vekk....og overgangen gikk flott

Flisa og Diva er to halvsøstre da de flyttet hit gikk de rett inn i stua og hlste på de andre kattene. Absolutt ingen fresing fra noen kant så det er forskjellig fra katt til katt

[fiskerjentas]

PS! Flisa og Diva sine kattunger er på samme enkle måten når de flyttet til nye hjem, så dette sosiale er arvelig også...faktisk tåler de ikke å være alene...da gråter de på kattevis

[Linda]

Klart, katter som er vant til å være flere sammen setter helt sikkert pris på selskap, ingen tvil om det. Men denne katten er jo to år gammel og vant til å være alene, hvorfor snu oppned på tilværelsen hans så lenge han har det bra og trives?

[monne_800]

Takker for gode råd! Skal tenke gjennom det en gang til. Men jeg tror faktisk at alle kattter liker selskap!

[Linda]

Takker for gode råd! Skal tenke gjennom det en gang til. Men jeg tror faktisk at alle kattter liker selskap!

Alle katter liker definitivt ikke selskap. Katter er jo i utgangspunktet ikke flokkdyr, men jeg tror helt klart at de setter pris på en venn dersom de er vant til å være flere fra de er små. Voksne katter som er vant til å være alene derimot, tror jeg ofte vil trives best som enekatt.

[SuperHanne]

Nåja.. Rocky var helt alene i 2 år før Tcibi kom, og det gik som smurt! Da jeg kom inn i bildet var han ca et år og fryktelig sky og sjalu på meg. (Han var katta til samboeren min) Nå har Tchibi bodd her et år, og merker stooor forskjell på Rocky. Han maser mindre, trenger mindre oppmerksomhet fra oss, og er mye mindre sky når vi har besøk! Tror det er fordi han ser at Tchibi ikke er redd, så skal ikke han være dårligere..  :flau:

[SuperHanne]

Og man kan ikke regne med at en katt skal gå overens med en annen katt på bare noen timer, det kan ta uker! Minst..  :thumbsup:

[catzy]

Jeg trodde aldri Ozzy skulle godta Faramir. To hannkatter... Ozzy er kastrert, og er kun vandt med hokatter. Det har tatt laaang tid og mye tålmodighet, Faramir har vært den som ville bli kjent, mens Ozzy stikk motsatt. Men jeg merker det at etter et par måneder så er han lille plagsomme dotten ikke lenger så plagsom lenger, og heller ikke så skummel som han var i begynnelsen. Det tar tid, og tålmodighet. Men det skal nevnes at Ozzy er utekatt og Faramir er innekatt. Det sier seg selv at hadde begge vært innekatter så hadde de blitt kjente på kortere tid. Man skal aldri si aldri!  :thumbsup:

[Bytigern]

Jeg fikk også mine to katter med ett års mellomrom, og det gikk fint. Ble aldri noe voldsom slåssing av det, men det tok litt tid før de egentlig ble "venner". Men jeg tror de setter stor pris på hverandre nå, en å leke med og løpe etter i vill galopp... Så får de litt ekstra trim også!

Tror også det kommer an på hvor god plass du har, bor du i en liten leilighet kan det kanskje bli litt trangt med to.

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for!  :thumbsup: