Han har endel leker (dvs mus), men han er dårlig på å aktivisere seg selv.
Han leker med de en stund (men det er mest gøy når det er helt nytt), og så mister han interessen.
Hvis jeg prøver å kaste de til han, så er det sjelden han gjør noe annet enn å glane dumt på meg.
Det hender han leker med de på egenhånd, men det er sjelden.
Jeg har jo en katt til, men jeg tror ikke han syns lekeslåss er like festlig som kattungen syns, for det er stort sett alltid kattungen som begynner, og han ligger stort sett bare der rett ut og tar imot den julingen han måtte få.
Han elsker å være ute i skogen og løpe - da er han en helt annen pus når han kommer inn igjen.
Jeg har selv vært med han ute i skogen, og han storkoste seg sånn at ikke tale om at han ville inn - han nyter friheten.
Hvordan merker jeg om han blir deprimert, da ?
Det er kanskje et dumt spørsmål, men han virker bare rastløs og stressa.
Han maler veldig mye og veldig høyt, det durer i hele han, og er tydelig avhengig av veldig mye oppmerksomhet.
Oppmerksomhet skal han få, det er bare koselig, men jeg orker ikke den skrikinga.
Jeg har en liten teori om at han absolutt vil være ute, for hver gang jeg kommer hjem, prøver han å presse seg ut døra - og lar jeg han få lov, da ser jeg ikke han mer resten av kvelden.
Det virker som om han holder seg der i skogen (men han blir bitt/slåss ofte og kommer haltende hjem) og han virker rett og slett lykkelig når han kommer hjem og er klissvåt og full av kvister og granbar.
Nå har han ikke vært ute på lenge, og da er han helt på tuppa.