Tusen takk for støtten, det er godt å kommunisere med noen som faktisk skjønner meg og ikke bare syns dette er fullstendig galskap.
3 av fem har reagert med "tenk deg godt om", "Du skal ikke gjøre det ??", og "du kan jo bare få en ny", samtidig som de også nevner at det jo er opp til meg.
Ja det er det faktisk, og jeg er sjeleglad denne avgjørelsen er min, helt alene.
Jeg må respektere andres syn på dette og akseptere at ikke alle ville valgt som meg, samtidig som de må respektere mitt valg.
Men, jeg syns jo det er trist at dyrs verdi blir målt i penger og ikke i kjærlighet.
Jeg har prøvd å forklare hvorfor jeg velger som jeg gjør, men det er dessverre ikke alle som er istand til å forstå.
Jeg kan ikke hjelpe dem med det.
Pusungen er ved godt mot, jeg merker ingenting på han.
Han raser rundt her og leker med en nøtt, samtidig som han fiker til skogkatten med labbene.
Nederste del av halen er død, helt død.
Han har ikke følelse igjen der.
Han må amputere, for å unngå kolbrann.
Dyrlegen mente det var positivt at skaden er så langt ned på halen, hadde det vært lengre opp, finnes det nerver i halen som går direkte opp i hjernen.
Nå skal han få Vibramycin til over helga, for å stoppe at det døde vevet spiser seg enda lenger opp.
På onsdag om en uke er tidspunktet for amputasjon.
Siden operasjonene ikke kan foretas samtidig, blir det 2 dager i narkose for min lille venn.
Dyrlegen skulle "sprette han opp", og kjenne etter om han kan finne steinen lenger opp....
Kan han ikke det, må han kastrere den friske delen og operere vekk den uten steinen, såvidt jeg forsto.
Også fikk han mye skryt da, han var både nydelig, med et herlig gemytt og har vært veldig rolig og snill i dag.
Han syns det var godt å komme hjem og har ligget og kost seg på badegulvet en stund, som er yndlingsplassen.
Han hadde ikke særlig matlyst, men han har visst fått mat av dyrlegen.
Jeg fikk beskjed om å passe på at han ikke begynner å bite seg veldig i halen eller plages på annet vis, da måtte jeg komme med han før.
Men, nå er iallefall utgangspunktet at onsdag er den store amputasjonsdagen nr 1.
Det har ikke vært lett å konsentrere seg på jobb i dag, og jeg tipper onsdag om en uke blir flere ganger værre, men jeg er med på alt jeg, bare han blir frisk igjen.
Det er jo en grunn til at man skaffer seg disse dyra, fordi man er så glad i dem og får så undelig mye kjærlighet igjen. :love: :LOVE: