Først vil jeg bare si at katten har ikke gått rundt her i 4 år uten at jeg har skjønt at han er hjemløs (det kunne leses slik ser jeg nå). Vi så han første gang for 4 år siden, så forsvant han. I vinter fikk jeg øye på ham et par ganger når jeg kjørte til jobb, ca. 1/2 mil herfra. Nylig dukket han opp her igjen, da forhørte jeg meg med de få fastboende her om de kjente til han, noe de ikke gjorde. Da skjønte jeg at han var hjemløs og begynte å fore ham. Han er langtfra tam, jeg får ikke kommet nærmere enn 20 meter før han springer. Den gangen han forsøkte å komme inn katteluka vår er forøvrig 4 år siden.
Så hvis jeg skulle kontaktet en omplasseringsorganisajon måtte jeg jo egenhendig ha fanget han i en kattefelle for så å kjøre en skrikende livredd katt 2-3 mil til nærmeste dyreorganisasjon (forutsatt at de ønsket å ta ham inn i det hele tatt). For meg er det også dyreplageri... Derfor vil jeg uansett prøve å vinne tillitten hans. Enklere sagt enn gjort. Jeg har tilbragt timer ute i skogen den siste uka bare for å få korte glimt av han. Snakker da rolig til han. Han skjønner jo at det er jeg som kommer med maten så jeg håper han blir tam etter hvert.
Selv om jeg hadde fått overtalt kjæresten min til at vi skulle ta ham i hus vet jeg ikke hvordan jeg skulle fått til det en gang, i og med at han sannsynligvis ikke har blitt håndtert av mennesker på årevis. Jeg var for 3-4 år siden i kontakt med en dyrevernogansisasjon ang. en forlatt "hyttekatt" som var høygravid og hadde et kull med små kattunger. Den katten var håndtam men de var allikevel ikke interessert i å ta henne inn. De ville sponse sterilisering for så å sette henne ut igjen hvis noen ville mate henne. En dame fanget kattungekullet hennes, de var ca. 6-7 uker men måtte avlives da de var totalt ville. Hun hadde dem hjemme hos seg i flere uker men måtte gi opp. Kattemoren forsvant forøvrig etter dette, så det ble aldri utført noen sterilisering av henne (de ville da ta hele livmoren med kattefostre og alt) Så de fleste omplasseringsorganisasjo
ner ønsker ikke å ta inn ville katter som ikke er vant til mennesker. I fjor hadde jeg også kontakt med redd dyra angående en kattunge på noen måneder som noen feriefolk hadde reist i fra. De hverken ønsket eller kunne hjelpe oss! Jeg ble litt skuffet da, heldigvis var det en annen hyttefamilie som forbarmet seg og tok henne med seg hjem. Så dere skjønner dette er ikke så enkelt! Men jeg skal ringe rundt i morgen og høre hva de råder meg til å gjøre. Hvis de bryr seg i det hele tatt...
Mange synes sikkert dette er en bagatell, men for meg er det ikke det. Jeg ønsker å bidra til at denne katten får et verdig liv. Første steg slik jeg ser det: temming med påfølgende sosialisering. Noen som har erfaring med å vinne tillitten til halvville katter? Noen råd??? Er ganske fortvilet her...
Katie, ja jeg kommer til å bearbeide samboeren min som best jeg kan! Til å begynne med protesterte han vilt på at jeg matet katten så jeg har da fått ham litt på gli! Og nei, han er ikke kastrert (katten altså, ja ikke sambis heller..). Han er en korthårskatt.
Nå skal jeg ut i skogen igjen og se etter ham.
