Emne: Hvordan få kattene mine til å venne seg til hverandre?

[Mumfi]

Hei.
Er nytt medlem her på siden. Alltid artig å ha et sted å  prate om det som betyr noe her i livet  :katt3:

Men har forøvrig et problem med mine søte tre. Opprinnelig hadde jeg to katter; mor & datter på henholdsvis 7 og 8 år. Ved nyttårstider ble jeg mamma til nok en katt. Dette var en ungkatt, åpenbart uten eier (ingen reaksjoner på etterlysninger). Etter en periode fikk jeg kastrert og øremerket henne. Så nå er hun blitt innlemmet i familien. Går greit sammen med husets hund, og elsker leke med oss tobente. Hun har til en viss grad respekt for katt nr 2. Den har valgt å nærmest ignorere dette nye som er kommet i hus. Men hun kan ikke la den eldste katten være. Må støtt og stadig utfordre henne. Og "gamlemor" setter henne ikke på plass. Hun gjemmer seg i stedet. Hun, gamlemor, har alltid vært noe sky men nå er det slik at jeg blir bekymret. Har planer om å ta med alle dyrene på landet til sommeren, men er redd den eldste da vil stikke seg fullstendig bort. Så er det noen som har erfaringer, eller gode råd, med hvordan få kattene til å tilpasse seg? De har jo en innbyrdes rangordning. Og jeg ser jo at minsten "vokser" hver gang den får overtatt plassen til "gamlemor":zdance:. Håper virkelig på hjelp.

[Christine]

Min erfaring er at kattene finner ut sånn selv, det er typisk at små ungkatter skal prøve seg mot de gamle kattene ( for å tøffe seg ) Har du prøvd feliway http://www.alternativetdyreklinikk.no/index.php?mid=10 Dette reduserer stressnivå på kattene og gjør at kattene blir mye mer harmonisk, supert når man skal introdusere nye puser  til de gamle pusene :love:

[Mumfi]

Hei.
Jeg har vært borti dette produktet tidligere, til bruk for hunden min. Men ble ikke overbevist. Men kanskje det har bedre virkning på kattene.
Jeg har jo ventet at de kunne finne ut av det selv, men slik jeg kjenner den eldste, og ut fra hennes oppførsel så er jeg redd hun vil stikke til skogs om hun får anledning.

[Christine]

Har selv hatt katt som har gjemt seg vekk når andre katter har vært i nærheten, vet ikke om man kan gjøre så mye med det utenom  å følge med på om den yngste katten prøver å skade den andre katten på en eller annen måte. Veldig viktig å gi like mye oppmerksomhet til alle 3 katter også, de merker fort om en katt får mer oppmerksomhet enn de andre... :leiseg:  Gamlepus er nok også litt redd for at hun ikke skal klare å konkurrere med yngste pusen  :love:

[Mumfi]

Hei liten.
Den eldste katten er òg en slags omplasseringskatt. Den tidligere eier skulle utenlands for ett års tid. Fikk henne i hus da hun var ca 1 år. Hva hun har opplevd tidligere vet jeg ikke. Men hun er ekstremt var for endringer rundt seg. Da vi for en stund tilbake flyttet tok det henne en god stund før hun fant roen. Måtte stadig vaske hunde- og kattekurvene; gjorde fra seg overalt. Når vi får besøk  går hun i dekning. Kun ved et par anledninger har hun kommet frem og vist seg. Ser tydeligvis de besøkende an først. Det er ikke mange som er blitt beæret med oppmerksomhet fra henne. Hun har alltid vært trygg på oss her i huset, men nå får jeg knapt klappe henne. Jeg viser henne at hun har rangen ved å la henne få forsyne seg av matfatet først. Og prater mye med henne når hun en sjelden gang viser seg. Får så vondt av henne, stakkars.

[Katie]

Har du stor hund da?
Det kan hende at feliway ikke virker så godt på hunden fordi den er stor og trenger hyere doser. Eller at du har en mellom stor hund som trenger større doser?

Prøv feliway. Det var en god ide.

[Ryvita]

Hmm, skjønner godt at du er bekymret. Det ville jeg også vært. Hvis dette ikke bedrer seg må du kanskje se hele situasjonen an? Det er jo synd på gamlepusen slik det er nå. Det ville jo vært kjempetrist om hun bestemte seg for å stikke til skogs fordi hun føler seg utrygg og utilpass med situasjonen. Du kan jo prøve å fortsette med å oppmuntre henne til å forsvare posisjonen sin. Men det er jo ikke så lett, katter har en egen ordning på slike ting. Hadde en lignende problemstilling mellom de to eldste hannkattene våre (kastrerte brødre). Den ene mobbet den andre hele tiden og sjefet over ham på alle mulige måter. Hvis han ble jaget ut av sengen sin og mobbet på andre måter mens jeg så det irettesatte jeg mobberen og satte den andre tilbake så han skulle skjønne at han var i sin fulle rett til å forsvare seg (dette er også en spesielt sky katt som misliker konfrontasjoner). Etter en stund fikk mobbeofferet mer selvtillitt (innbiller meg at det blant annet skyldes vår hjelp) og tok til slutt igjen på egenhånd. Nå prøver ikke mobberen seg i det hele tatt lenger, sist han prøvde ble han satt skikkelig på plass og tuslet avgårde hed halen mellom bena.
Håper situasjonen ordner seg for deg også!  :hilse:

[Mumfi]

Hei Ryvita.
Tusen takk for trøstens ord. Ja, jeg håper jeg og at gamlemor finner igjen gnisten til å sette dette unge "krapylet" på plass. Godt å høre at andre har opplevd at det ordnet seg. Krysser fingrene for mine katter :katt6:    Ps: Har lagt inn et skrytealbum av dyrene mine på Eurofoto.no sine albumsider :hilse:

[swimzy]

jeg har nettopp gått igjennom dette her 2 ganger på en liten stund, og det tar ei lita stund, men de venner seg til hverandre og blir seg selv igjen, bare la det gå litt tid:-) Vet det er veldig tungt å se at katten din ikke er seg selv lengre, men det blir de igjen etterhvert:-) Det opplevde jeg begge gangene! :thumbsup: