Emne: Hvordan få en villkatt mer tillitsfull?

[sijoka]

Har akkurat fått lurt i hus en villkatt for noen dager, og sist fredag ble den sterilisert, vaksinert og ID-merket. Jeg har måttet slippe den ut igjen siden den nærmest gikk til sultestreik.
Den holder seg her, og sover i uthuset. Den kommer inn og får mat, men vi får ikke lukke døren bak den, og vi får ikke tatt den eller koset med den så sant den har en fluktmulighet. Den har holdt seg her i lengre tid, og går godt overens med huskatten vår, men skulle gjerne hatt den litt tammere. Blir jo fort kaldt av å måtte lufte hver gang pusen skal ha mat eller varme seg litt innafor døra.
Har noen gode tips som vi kan prøve?

[vero9ca]

Få tilliten dens ute i første omgang. Da vil det bli lettere innendørs.

[sijoka]

Det har jeg jo holdt på med i over et år, og der ER fremgang. Det er også forandring etter at den fikk seg et ufrivillig opphold innendørs, det ser jeg på haleføring og kroppsspråk. Nå kommer den inn i gangen med løftet hale, og det har den ikke gjort før. Men du verden for en tålmodighet som tydeligvis må til.

[RaraAvis]

Her må tolmodighet til ja! Men bra dere prøver!! 

Ellers hjelper det å legge seg ned på kattens nivå.. og blunke til den!

Ellers kan du prøve å sette i et Feliway adapter inne, dette kan gjøre at pus føler seg tryggere inneo 

[tante]

Tålmodighet og tid er første bud.  En reddhare vi fikk i hus virket blunking på, vi satt og blunket til hverandre i timesvis føltes det som....  Slitsomt, men det virket.  Ellers er jo mat og godbiter den sikreste måten å kjøpe seg vennskap på.  Og å lage til en slags seng der han bor når han er ute, og legge i klær dere har brukt slik at lukten deres blir naturlig for ham.  Det er sikkert mange måter å gjøre dette på, hovedsaken er at dere prøver!  Takk for innsatsen, og lykke til videre.  Dere får det nok til til slutt! 

[Kater&Ich]

marit som tok til seg kavringen bør kunne hjelpe deg! ho er kjempe flink!


lykke til! og hold oss oppdatert 

heike

[Marit]

Tålmodighet, tålmodighet og atter tålmodighet! Mat er inngangsbilletten! Forsøk om dere kan få den til å spise av hånden, bruk rå kjøttdeig, kokt fisk e.l. godsaker. Da vil den lære at hender er gode. Siden katten er utekatt, vil dette bli vanskeligere, den vil fortsatt ha muligheten til å leve sitt villkattliv. Jeg har jobbet med Kavringen i 1 år nå, vi har enda et stykke å gå. Ikke gi opp, hvis katten bare er en "vanlig" villkatt, skulle det gå greit. Kavringen var mishandlet, og hun vil nok hele livet slite med angsten for mennesker. Den gleden det gir når de små tingene skjer, er ubeskrivelig. Lykke til

[sijoka]

Takk for gode råd så langt! Blunkingen har jeg forsåvidt prøvd, og godbiter tør den så vidt det er å nappe fra fingrene mine. Var jo veldig spent på hva den ville gjøre da jeg slapp den ut igjen mandag. Det tok en dryg halvtime før den kom springende tilbake da jeg ristet matskåla ute på trappa. Jeg fikk den til å komme inn i gangen og spise, og den fikk veldig travelt med å ta igjen det tapte i matveien. Husarresten har ført til at den er litt mer redd for å komme helt bort og ta noe fra fingrene mine, men det går nok over.
Er det noen som vet hvordan en sånn adapter virker på hunder? Siden vi også har to elghunder som er inne om natta, må jeg jo finne ut litt mer om den der før jeg eventuelt prøver den.
Denne katten dukket opp i fjor sommer, og jeg har ikke klart å finne ut noe om hvor den kommer fra eller hva den kan ha vært igjennom før den kom hit, men det er godt å vite at den nå er sterilisert, for frieriene har resultert i nokså slitte ører, og det ene er hele tuppen borte på. Det er en tettbygd, men forholdsvis liten hannkatt med kort, men veldig tett pels. Den er svart, med hvit brystflekk og hvite flekker i "armhulene". Den ser veldig liten ut i forhold til den store rødtigrete vi har fra før, men den veier seks kilo, og er ikke tykk.

[sijoka]

Rapport om villkatten Sorry:
Den er tryggere. Den kommer bort og snuser såvidt på fingrene mine selv etter at det ikke er mer godt igjen. Den signaliserer at den kunne tenke seg litt kos, men mangler litt på motet enda. Sofus tamkatt og dørkarmer gjør foreløpig nytten til å stryke seg inntil.  Fikk lov til å klø og kose litt de dagene den var inne, forsiktig, forsiktig, og det så ut som den nøt det, selv om den stakk unna ved den minste bevegelse av kroppen min,(utenom hendene mine da).
Ser altså alt i alt ut som vi er kommet litt videre etter disse dagene i husarrest. Jobben fremover blir å få den så trygg at vi kan lære den at det går an å komme inn, at døra blir lukket, men at den bare kan gå til døra, så kommer den ut når den vil. Det er nok et stykke igjen til. Jeg forventer ikke at denne noensinne skal bli like kjælen og tam som en som har hatt kontakt med mennesker hele livet, men jeg tror den kommer til å holde seg her hos oss. Da vi var borte halvannen uke i august, og nabojenta var her og fylte matskåler og vann, så var den her da vi kom tilbake, og den virket glad for å se oss. Nå som det ikke lenger er noen hensikt i å besøke bygdas fine pusefrøkner, belager jeg meg på å ha ansvaret for to steriliserte hankatter. Mus har vi så det holder i år, og det er over en kilometer til nærmeste nabo. Største faremomentet her er nok gaupa, men det har gått bra til nå.

[RaraAvis]

Dette er kjempe hærlig å lese!!  :love:

Jeg tok til meg 2 "villkatter" fra DB for litt over et år siden, hadde de i vel 4-5 måneder(Inne) før de villig kom for kos, og nå er de 2 kjempekosne fangpuser begge 2.. men disse var bare 4-5 måneder når jeg fikk dem da..  :dobbellove:

[sijoka]

Sånn bare for å mimre litt.  Ja, de av dere som var her da husker vel at det tok en god tid før vi fikk lurt han til å komme godvillig inn. Det gikk på et vis gjenom flere midlertidige husarrester, og med god hjelp av Sofus. Og vi brukte fiskesnøre i døra sånn at vi kunne "fjernlukke" den, noen ganger gikk det også. Og det var stor stas når vi første gangene kunne få stryke han og kose uten at han stakk av.

[Oda]

Sånn bare for å mimre litt.  Ja, de av dere som var her da husker vel at det tok en god tid før vi fikk lurt han til å komme godvillig inn. Det gikk på et vis gjenom flere midlertidige husarrester, og med god hjelp av Sofus. Og vi brukte fiskesnøre i døra sånn at vi kunne "fjernlukke" den, noen ganger gikk det også. Og det var stor stas når vi første gangene kunne få stryke han og kose uten at han stakk av.

Ja, det husker jeg godt. Fantastisk tålmodighet, og så lykkes

[Millapuselusken]

Sånn bare for å mimre litt.  Ja, de av dere som var her da husker vel at det tok en god tid før vi fikk lurt han til å komme godvillig inn. Det gikk på et vis gjenom flere midlertidige husarrester, og med god hjelp av Sofus. Og vi brukte fiskesnøre i døra sånn at vi kunne "fjernlukke" den, noen ganger gikk det også. Og det var stor stas når vi første gangene kunne få stryke han og kose uten at han stakk av.

Vi holdt på sånn med Edgar

[Morgaine]

Masse masse tålmodighet!!!

Vi har ofte opplevd at når en katt har funnet ut at "oi, her får jeg mat" og blir, men ikke våger/ vil inn så er det en mulighet for at den allikevel begynner å trekke inn når vinteren kommer. Det kan ta tid da også, men det kan hjelpe på.
Ludwig som var mine foreldres katt var en sånn. Han våget seg inn i korte stunder, men om døren ble lukket begynte han å gråte mye (jeg kaller den typen mjauing for gråting). Det tok lang tid, men plutselig en dag gikk det å lukke døren.

Har katten det lunt i uthuset er det så mye bedre enn ingenting. Mine foreldre har også et uthus hvor flere slike hjemløse katter har startet sin karriære som "pusmedhus", og uthuset er også i alle år blitt flittig brukt av de som er huspuser.

Men, vi har også være borti flere katter som er såpass sky at de aldri vil inn i huset. Da har vi bare sørget for at der de sover (om det har vært i uthuset eller garasjen, at de har hatt en lun, myk og varm seng) og gitt dem mat og vann på trappen, og gitt dem kos (de som ville ha) og bare kosepratet mye med dem når de kommer for å spise.
Som feks en trappepus vi hadde for mange mange år siden. Jeg blir fremdeles tårevåt av å tenke på det. Han bodde i garasjen i mange år, ville aldri inn. Tok gjerne i mot litt kos, men var veldig sky allikevel. Plutselig en vinter ville han inn, men ikke lenger inn i huset enn i gangen. Der fikk han mat og vannskål, og en myk varm seng. Og vi satte på varmeovn til han også. En uke etter han kom inn i gangen fant min mor han i sengen sin hvor han hadde sovnet stille inn....

Siden denne katten her er kompis med huspusen din, er det jo også lov å håpe at huspusen din kan hjelpe til med å "legge inn et godt ord" om varme, sofa osv.
Slik var det med vår Whisky. For han hjalp det mye å bli tatt inn (vi tok han jo med oss da vi flyttet og før det ville han ikke være inne hos oss) og kjenne de andre kattene. Se hva de foretok seg inne osv, da ble det tryggere siden vi enda var litt skumle.
Da kan huspusen fungere litt som en trygg havn på en måte.
Ailo var også litt den typen der, selv om han bare var en kattunge så fant han mye trygghet i de voksne kattene.

[sijoka]

Neimen, hei Morgaine. En stund siden du var innom  her. Så koselig å "se" deg igjen. Det er  bare meg som mimrer over den første tiden med Sorry her i en gammel tråd.
Tror det var første innlegget mitt her på forumet, og det begynner jo å bli noen år siden. Nå er jo både Sorry og Sofus borte.
Hvordan går det med deg og kolonien din?

[Morgaine]

Neimen, hei Morgaine. En stund siden du var innom  her. Så koselig å "se" deg igjen. Det er  bare meg som mimrer over den første tiden med Sorry her i en gammel tråd.
Tror det var første innlegget mitt her på forumet, og det begynner jo å bli noen år siden. Nå er jo både Sorry og Sofus borte.
Hvordan går det med deg og kolonien din?

Hei hei ja, og der kan man se hva man går glipp av når man ikke har vært innom på evigheter 

[sijoka]

Da får du "titte innom" litt mer jevnlig, kanskje. Vi trenger deg også nå, siden vi er så få aktive, og vi vil jo gjerne ha oppdateringer på kolonien din, vet du

[Morgaine]

Da får du "titte innom" litt mer jevnlig, kanskje. Vi trenger deg også nå, siden vi er så få aktive, og vi vil jo gjerne ha oppdateringer på kolonien din, vet du

Skal gjøre mitt beste! 2019 var et hardt år, jeg har sjelden tid for meg selv. Noe jeg savner veldig. Har prøvd flere ganger å skrive en oppdatering, men blir avbrutt hele tiden 
Skal prøve å få gjort før jul!!!! Om jeg får tid til å legge inn bilder kan jeg ikke love, men 

[sijoka]

Kjenner godt til det der med ikke å få tid for seg selv. Håper du får noen pustepauser