Skrevet av Emne: I am going maaaaaad!!! Barn og katter...  (Lest 2902 ganger)

Utlogget Imp

  • Dyrevenn Deluxe
  • Forumslave katt
  • *****
  • Innlegg: 2820
  • Takket: 80
  • Kjønn: Kvinne
  • Lykken er å begrave nesa i en myk pusemage
    • Vis profil
    • Impens Hule
I am going maaaaaad!!! Barn og katter...
« på: 14 April 2007, 00:08:53 »
Som mange kanskje vet, så er jeg gravid.
Vi har jo to innekatter også.
VI har overhodet ikke betenkeligheter med dette, og mener det kommer til å gå knirkefritt. Våre puser elsker spebarn, og jeg tror at et barn som vokser opp med en katt, og blir oppdratt til hvordan det skal hanskes med en katt, kommer til å få langt større respekt for det enn et barn som ikke er vant med dyr. Vi er glade for at barnet skal få ha den muligheten det er, å vokse opp med kjærligheten til to puser.

Men dette er det selvfølgelig folk som ikke liker....
Katter er i følge dem, uberegnellige, kan angripe i sjalusi, legger seg oppå pus og kveler dem (herrejemini, tror de vi er amøber eller), ja det er visst ikke grenser for hvor onde disse dyrene er.
Hunder derimot...  ::)
Etter min mening er hunder langt farligere enn katter, men neida.

Jeg vet at det er mange av dere der ute med katter og barn. Kan ikke dere fortelle litt om deres opplevelser og erfaringer i forhold til dette?

Nova

  • Gjest
SV: I am going maaaaaad!!! Barn og katter...
« Svar #1 på: 14 April 2007, 00:12:47 »
Både jeg og min søster kom til denne verden etter det allerede var katter i hus, og vi har ingen arr i ansiktet :biggrin:

Utlogget catzy

  • Skravlepus 2
  • ***
  • Innlegg: 6150
  • Takket: 157
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
SV: I am going maaaaaad!!! Barn og katter...
« Svar #2 på: 14 April 2007, 00:13:29 »
Sprøyt, ikke hør på dem. Hvor mange ganger har du lest eller hørt om katter som har angrepet barn i forhold til hunder? Hunder kan jo drepe små barn også. Kjenner jeg blir irritert av slike ting. Jeg har selv et arr på overleppa av ei sur tispe, som var supersjalu på meg. Har blitt jaga etter en terrier som var gal og skulle gnage på hælene mine også. Så DEN biter ikke JEG på. Katter har aldri gjort verken meg eller mine noe. Pølsevev!

Licosa og kattene

  • Gjest
SV: I am going maaaaaad!!! Barn og katter...
« Svar #3 på: 14 April 2007, 00:23:02 »
det der er bare tull, har alt med og gjøre hva vi voksne gjør det til. La katten få hilse på barnet ikke være husterisk liksom. V har 9 hunder og to katter og små barn, våre barn har vokst opp med dyr og har ikke hatt noe problemer i det hele tatt. Men mange er hysteriske for at katt eller hund ikke skal slikke på bebiene osv. Og tar vi fra dem muligheten til og være nyskjerrige, kan de bli aggresive av det. Men man skal uansett aldri forlate barn og dyr sammen i samme høyde eller på gulv, man skal aldri stole helt på verken katter eller hunder. Det der tror jeg går veldig bra jeg. Må bare være nøye med at katten får "være" med. Lykke til

Utlogget Alette

  • Skravlepus 1
  • **
  • Innlegg: 5210
  • Takket: 109
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
    • (N) Hailstorms
SV: I am going maaaaaad!!! Barn og katter...
« Svar #4 på: 14 April 2007, 00:24:13 »
Så lenge man lar barn og katter (og hunder) omgås i fornuftige former så går alt veldig bra. Skrekkhistorier finnes om alt, men med sunn fornuft så unngår man slikt.

Utlogget Imp

  • Dyrevenn Deluxe
  • Forumslave katt
  • *****
  • Innlegg: 2820
  • Takket: 80
  • Kjønn: Kvinne
  • Lykken er å begrave nesa i en myk pusemage
    • Vis profil
    • Impens Hule
SV: I am going maaaaaad!!! Barn og katter...
« Svar #5 på: 14 April 2007, 00:30:36 »
Åååh takk for svar, det er så deilig at det er bare hysteriske kjerringer jeg har med å gjøre  :bigarmhug:

Nei, våre puser stoler vi fullt og helt på. Og vi har selv vokst opp med katter. Æsj, folk skal absolutt belære en om alt når en skal ha barn...

Keep up the good work ppl! :bigarmhug:

Utlogget SuperHanne

  • Avhengig og
  • Skravlepus
  • *
  • Innlegg: 3692
  • Takket: 123
  • Kjønn: Kvinne
  • Trønderjente på 25
    • Vis profil
    • SuperHanne.com
SV: I am going maaaaaad!!! Barn og katter...
« Svar #6 på: 14 April 2007, 01:38:30 »
Syns dette bildet er veldig fint og beskrivende jeg...



Bildet er fra S*Tamleopardens Bengaloppdrett, flere bilder her:
http://www.bengalkatt.com/omoss/omoss.htm
    www.bengalkatt.com

Utlogget Christine

  • Skravlepus 4
  • *****
  • Innlegg: 14887
  • Takket: 423
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
SV: I am going maaaaaad!!! Barn og katter...
« Svar #7 på: 14 April 2007, 01:54:35 »
Jeg er også drittlei av å høre at det ikke passer å ha katt og unger samtidig  :crazyII[1]: Blir så irritert når jeg ser annonser om at man må omplassere katten fordi dama er gravid, hva med å se hvordan det går med pus og unge før den tanken slår en  :icon_neutral:

Kjempesøtt bilde Hanne  :love:
En katt er ikke "bare" en katt, det er noe av det beste man kan oppleve, ren kjærlighet!

http://potespor.spreadshirt.net

Utlogget Marit

  • Limt fast til stolen katt
  • ****
  • Innlegg: 2220
  • Takket: 227
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
    • (N) Sunnaneng's
SV: I am going maaaaaad!!! Barn og katter...
« Svar #8 på: 14 April 2007, 07:12:23 »
Alle mine 4 barn levde opp på tross av at det var katter i huset ;D Skrekkhistoriene har ikke rot i virkeligheten.
Mvh Marit

"Until one has loved an animal,
a part of one's soul remains unawakened."
Anatole France

Utlogget Tussimor

  • Medlem av Kesamen
  • Skravlepus 2
  • ***
  • Innlegg: 6855
  • Takket: 189
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
SV: I am going maaaaaad!!! Barn og katter...
« Svar #9 på: 14 April 2007, 10:18:49 »
Jeg kjenner igjen tanken din Imp. Mamma er helt hysterisk og tror det aldri skal bli barnebarn på henne fordi vi nå har tre katter. Spesielt det med at katten skal legge seg på barna og kvele de. Men jeg synes det bare er positivt med å vokse opp me dyr.. Må bare ta sine forhåndsregler...

Utlogget Line-mor

  • Alias Kanin-mor
  • Limt fast til stolen katt
  • ****
  • Innlegg: 2298
  • Takket: 54
  • Kjønn: Kvinne
  • Et liv uten dyr, er et liv uten mening.
    • Vis profil
    • Lines Kosekrok
SV: I am going maaaaaad!!! Barn og katter...
« Svar #10 på: 14 April 2007, 11:34:29 »
Mine erfaringer med spedbarn og både hund og katt er kjempe positive.

Guttene mine er vokst opp med begge deler, og det har aldri bydd på problemer. Mange var såklart skeptiske til dette når jeg gikk gravid, men vi fulgte våre egne instinkter.

Så bare stå på du Imp, og ikke bry deg om disse som bare har hørt skrekk-historier.

Gratulerer med liten verdensborger på vei forresten.  :icon_smile:

Utlogget Imp

  • Dyrevenn Deluxe
  • Forumslave katt
  • *****
  • Innlegg: 2820
  • Takket: 80
  • Kjønn: Kvinne
  • Lykken er å begrave nesa i en myk pusemage
    • Vis profil
    • Impens Hule
SV: I am going maaaaaad!!! Barn og katter...
« Svar #11 på: 14 April 2007, 11:48:33 »
Tusen takk for alle oppløftende ord!
Ethvert fornuftig menneske skjønner jo at man må være på vakt, det må man jo uansett med eller uten dyr også. Men allikevel så skal de prøve å innprente i meg at det å ha en katt er noe av det farligste du kan gjøre når du har små barn.

Neida, vi er overbevist om at dette kommer til å gå bra.
Det er bare godt å lufte sin frustrasjon, og få høre at det faktisk er mennesker der ute som aldri har opplevd noe vondt imellom kattene og barna deres. Og ikke bare det, men innstillingen har jo også veldig mye å si. =)

Hanne, det var et nydelig bilde.  :love: Og for en stor katt!!

Da vår lille nyfødte nevø var her på besøk, ville kattene bare snuse på ham, og var veldig interessert. Frøya lå på magen til mamman hans og sov sammen med ham.
Vi har kjøpt et brukt babybilsete nå, og Frøya har lagt sin elsk på den. Jeg er ikke i tvil om at babylukten er med på å påvirke henne.
Nå er nevøen vår mye større, nesten tre år, og en ordentlig livlig krabat. Frøya er ikke så glad i hylingen hans, så hun holder seg på god avstand når han er her. Men hun følger veldig interessert med, nevøen vår har nemlig lært seg at det er moro å leke med pusene. Han får ikke løpe etter dem, men han har lært at han skal ta fjærpinnen i  hånda og løpe rundt, da løper nemlig Bast etter ham. Og hun syns det er moro!! Han hyler og roper, og hun løper og prøver å fange.
Jeg regner ikke med at det blir så viltert med vårt eget barn. Nevøen vår er tross alt ikke vant til katter i det hele tatt, da blir det jo veldig stort når han får lov til å  leke med en. Så jeg regner med at et barn som vokser opp med katter, får et mye mer avslappet fprhold til dem, og når vi i tillegg er innstilt på å lære barnet fra første stund av at katten ikke er noe man herjer med, tror jeg at barnet får en større respekt for dem. Det er jo ikke fritt for at pus også sier ifra når det er nok, og det er bra, learning by doing er det noe som heter.

Jeg har faktisk fått spørsmålet fra folk, da jeg fortalte at jeg var gravid: "hva gjør dere med kattene nå da?" Ja, hva gjør vi med dem da, sa jeg, og skjønte ikke helt spørsmålet....himmel og hav så korttenkte folk er. Og hund skal de ha!  :icon_neutral:

Utlogget Katrine

  • Skravlepus 4
  • *****
  • Innlegg: 13652
  • Takket: 329
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
SV: I am going maaaaaad!!! Barn og katter...
« Svar #12 på: 14 April 2007, 11:59:20 »
Jeg hadde også katter da mine to små ble født....Da Joakim var liten så tok jeg til meg en katt som sikkert var blitt igjen etter hytte sesongen var over....først ga jeg den mat ute også ble den mer og mer husvarm og ble til slutt "vår"  :jippi[1]:

Jeg var jo selfølgelig veldig oppmerksom og lot ikke katt og barn være alene, men jeg tok ALDRI katten i å gjøre noe galt med lille Joakim...

Da jeg gikk garvid med Vera Emilie hadde jeg to katter....Tassen og en jente pus som het Sofie....Sofie måtte vi dessverre avlive pga at hun endret personlighet, hun begynte å klore og bite og var skikkelig agressiv, så veterinæren rådet oss til avlivning, da hun var redd for at det IKKE ble bedre da vesla kom til verden... :skjelveleppe:

Men Tassen var der, og han var så utrolig tålmodig og snill med Vera Emilie....han var med oss overalt, når vi skifta bleier, bada osv....og når hun sov lå han nederst i senga og passet på (han fikk ikke lov til det på natta da, men på dagen da hun sov middagslur) og når vesla lekte på gulvet så lå han alltid i nærheten av henne..han passet godt på.....savner han så myyyye.... :grine:

Gizmo fikk vi jo da vesla var litt over et år, og han var også en snill og god pusekatt.

Så jeg tror at du bare skal heve hode og vise de hysteriske folka at dette kommer til å gå kjempebra.... :icon_smile: :biggrin:

Lykke til med svangerskapet  :bigarmhug:

Utlogget Hope

  • Skravlepus
  • *
  • Innlegg: 4098
  • Takket: 105
    • Vis profil
SV: I am going maaaaaad!!! Barn og katter...
« Svar #13 på: 14 April 2007, 12:08:33 »
Jeg hadde katt når datteren min ble født. Janka passet på Natalie hele tiden. Gråt Natalie så sprang hun bort for å se hva som var i veien og om jeg ikke reagerte med en gang så løp hun bort til meg og begynte å mjaue på meg for å få meg bort dit.
Når Natalie lå på krabbeteppet på gulvet, lå Janka ved siden av og passet på. :)

Utlogget Nemi79

  • Super avhengig pus
  • ***
  • Innlegg: 1718
  • Takket: 74
  • Kjønn: Kvinne
  • Rykkinn
    • Vis profil
SV: I am going maaaaaad!!! Barn og katter...
« Svar #14 på: 15 April 2007, 19:57:12 »
Min nevø Alexander, som nå bli 5, vokste opp med katt. OG det gikk helt fint, var aldri noen problemer. Han lå ved siden av og passet på når Alex lekte på teppet, og sov ved siden av han på sofaen, gjerne oppå magen hans når han sov middagslur på sofaen. Gutten og katten Sebastian rett og slett elsket hveradre!

Desverre måtte du omplassere han for et år siden, da katten ble "kasta ut" av borettslaget  ::)

Utlogget Crispy

  • Koseklumpen
  • *****
  • Innlegg: 241
  • Takket: 7
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
SV: I am going maaaaaad!!! Barn og katter...
« Svar #15 på: 15 April 2007, 22:29:58 »
Både jeg og mine søsken er oppvokst med katter. Har alltid hatt katt i huset, uten det har vært noe problem. Men skal ikke si du ikke skal passe på da... Såklart må en være litt obs på hvor pus(ene) oppholder seg, om de legger seg oppå barnet, men ellers så skal det jo gå greit. Bare ikke glem pus(ene) oppi babylykken da! ;)

Hilde Haakenstad

  • Gjest
SV: I am going maaaaaad!!! Barn og katter...
« Svar #16 på: 15 April 2007, 22:47:01 »
Hadde 2 skogkatter, en golden rettriver og ca 150 kaniner når førstemann ble født her i huset. Engstelige bestemødre overdriver jo bestandig, så bare lukk øra i den rettningen. Og følg din egen sunne fornuft, så går det sikkert bra med puserusker og småtroll.
Ungene får nok et og annet klor i oppveksten, men det lærer de å ikke være så hardhente av. Og livet skole er jo som sakt den "klokeste", så lykke til med baby. :icon_wink:

Utlogget Lisbet

  • Avhengig pus
  • **
  • Innlegg: 1306
  • Takket: 84
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
SV: I am going maaaaaad!!! Barn og katter...
« Svar #17 på: 15 April 2007, 23:05:18 »
Det er bra for barn å vokse opp med dyr.  Heldige er de også som får gode holdninger for dyr inn med morsmelka.