Gledesmeldingen først. Doffens sår er nå bare 0,5 x 1 cm stort og det gror, men har går på kortison og må det helt til såret er grodd.
Men Oskar har det ikke så veldig bra.
Han ble syk i helgen for oss. Vi skjønte ganske fort på fredagskvelden at han ikke var bra, men hva det var vi ikke helt klar over. Lørdagen kom, og på kvelden da han kom opp til oss på sofaen var det nesten så vi kastet opp både jeg og gubben. Det luktet så inn i hampen av Oskar og det kom fra rumpen.
Jeg hadde jo time til veterinæren med Doffen på mandag og fikk lov til å ta med meg Oskar også.
Min lille Oskar på 13 år har det ikke godt med rumpen sin. Han har betennelse i rumpa, altså sår på huden utenfor rumpehullet, men var jo ikke sikker på hvordan det var innenfor. Han har også hoven hale og er veldig treg i avføringen.
Fra før går jo Oskar på smertestillende for hoftene sine, Metacam og nå har han i tilegg fått antibiotika Ibaflin 3% og renset parafin.
Han er så dårlig så han ligger for seg selv og han spiser ikke noe. I dag har han ikke spist noe, men i går spiste han litt.
Jeg vet jo at vi bare har disse praktfulle kattedyrene på lån, men man blir så glad i dem og vill ikke miste noen. Så da jeg fikk veterinærens bekreftelse i går, gikk det en kald gufs over min rygg. For det var på samme måten Smire (Oskars bror) begynte.
Dette håper jeg ikke er det samme som han bror hadde, for da er det ikke lenge føre Oskar er borte. Smire døde pga at tarmen sluttet å fungere og vi måtte tømme tarmen hans for avføring 4 ganger. Men neste gang da fikk han lov til å sovne inn uten mere problemer.