Heisann Reidun - og hjertlig velkommen hit!
Du har virkelig kommet til rette stedet! :wink[1]:
Jeg har aldri hørt om noen katteraser som ikke klarer å tilpasse seg mer enn en person av gangen.
Jeg har hørt om sære katter, gjerne eldre, som bare har vært knyttet til en person, og har problemer med å knytte seg til flere, men det er bare enkelttilfeller. Tror det er litt "opplært" på en måte. Eller at de er sky og reserverte og ikke stoler på andre. Men kattunger flest er ikke det, de er tøffe og verdensvante og "vet alt og kan alt" :hihi[1]:, og kommer nok fort til å knytte seg til både deg og samboeren din!
Jeg tror du kan venne en katt til ganske mye, iallefall om du starter fra den er liten.
Min huskatt, Rocky, har knapt vært utenfor døren her i det hele tatt, og kunne ikke klart å bo i en midlertidlig leilighet. Tchibi'en min kunne jeg putte i veska og ta med på bussen da hun var mindre (og lettere!!) og Amalthea, bengalkatten, er relativt flink til å gå i bånd ute!
Bilkjøring kan du iallefall venne katten til. Mange kater hater å kjøre bil, rett og slett fordi eneste bilkjøringen de opplever er til dyrlegen. Ikke rart de blir skeptiske..

Enkelte katteraser er kjent for å være mer "pratsomme" enn andre, deriblandt bengalen, som jeg har ett stk nydelig eksemplar av. Når hun VIL noe, da høres det. Men jeg har sjeldent eller aldri blitt vekt av at hun mjauer, som regel sover de hele natten, alle 3. Det jeg HAR blitt vekt av derimot, er ting som blir rivd ned. I går gikk tørkestativet i gulvet. Men det er jo litt av sjarmen med katt det da.. :wink[1]: Jo, forresten, da Amalthea hadde løpetid vekte hun meg!! Så til de graaader også.. :hihi[1]: Men løpetid er heldigvis lett å "bli kvitt" - kastrering fikser det problemet fort, også slipper du i tillegg uøskede og uplanlagte kattunger!
Jeg syns også sibirkatter er veldig nydelige, spesielt sølv! (Lys grå..)
Bengalkatten skal også visstnok være ganske allergivennlige.
Men skulle det skje at du utviklet allergi, så skulle du nok klart deg likevel. Det fins jo medisiner, også noe som heter Petal Cleanse, en slags sjampo du vasker katten med en gang i uken eller så, som visstnok skal hjelpe!
Det er ikke bare rasen det kommer an på, oppdragelse og miljø har veldig mye å si, men når du vet mer eller mindre alt om kattens arv så har du jo større sjanse for å vite omtrent hva du får.
Mine katter har aldri møtt hverken barn eller hunder, men de er i allefall veldig sosiale når vi får besøk.
I større og mindre grad der også. Rocky blir veldig reservert i starten, spesielt om han aldri har møtt dem før, men kommer nesten alltid fram og hilse etter en stund. Amalthea kommer helst løpendei døren med en gang!
Katteraser har som regel forskjellig aktivitetsnivå, MEN katter er katter. Sove nesten hele dagen, og få helt crazynasse villspeiker innimellom. I allefall kattunger! :fnis[1]:
De aller fleste katter røyter, men avhengig av årstiden. Også blir det jo selvsat MER hør av langhåret pus. Mer - i volum altså, ikke antall hår! Har du gode rutiner med børsting ofte, spesielt i røytetider, så tror jeg nok du skal klare deg. Du kommer nok til å måtte bruke mer tid på børsting og stell av en langhåret pus enn en korthåret!
Også er det jo noen raser som røyter veldig lite - Sphynx for eksempel. Også kan jeg ikke tenke meg at en Devon Rex (Eller Cornish Rex) kan røyte spesielt mye!
Om det er forskjell på hunn og hannkatter kan vel variere litt, men det er vel kanskje smak og behag?
Mammaen min har for eksempel alltid foretrukket hannkatter.
(Gutter er vel kanskje lettere å ha med å gjøre - uansett art?? :engelsåklart: )
Man kan selvsagt kjøpe katten ferdig kastrert, men da helst voksne katter.
Noen dyrleger kastrerer fra 12 ukers alder, men det er ikke så veldig utbredt her i landet ennå, stort sett kasreres katter fra 6 mnd.
Jeg har stort sett hatt bare innekatter i mitt liv, fordi vi har bodd i blokk osv. Katter er ekstreeeme vanedyr, så en katt som blir vant til å være inne, vil stort sett synes det er helt greit!
Å plutselig tvinge katter som er vandt til å være ute til å bare være inne over lengre tid, syns jeg ikke noe spesielt om, men tror mine innekatter her det veldig veldig bra!
De har alle matrielle ting de trenger, pluss masse masse ekstra. (Egen kattevannfontene for eksempel!!

) De har masse kjærlighet og oppmerksomhet fra oss menneskene, eller SLAVENE som jeg er sikker på de ser på oss som. De har masse leker, og en hel leilighet å springe fra seg i. De kan snike, fange, luske og gjemme seg, som de ville gjort ute. Bare at de er inne! :icon_mrgreen:
Tidkrevende er det vel ikke. Mat må de jo ha uansett, så det blir kattedoen da. Jeg scooper ut av kassen minst en gang om dagen, også vasker jeg hele doen og bytter sand hver 14-21-dag, litt varierende. Men det går veldg mye på kvaliteten på sanden, og hvilken sand du forestrekker.
Klør må klippes, både for møblenes skyld og kattens klør. Utekatter sliper klørne sine selv, vef ø klatre eller gå på asfalt, men innekatter trenger hjelp.
Jeg prøver å huske å ta mine en gang i uken, og det går veldig fort, et par min per katt bare.
De aller fleste kattunger eller allerede husrene og bruker kassen før de flytter!
Men så er det jo UTALLIGE timer med lek og kos da!!
Men tipper det er akkurat derfor du har lyst på katt!! :wink[1]:
Andre ting...

Det heter kastrere både hos hunkatter og hankatter!
Begrepet sterilisering, som oftes bruke når det gjelder hunkatter (Også blandt vetrinærer!!

) betyr egentlig at egg- eller sæd-lederne kuttes av, og katten blir ufruktbar.
Kastrering, altså fjerning av mer eller mindre alt, gjør ikke bare katten ufruktbar, men gjør også at katten mister løpetid, og slutter med "problemadferd", f.eks markering.
Jeg vil forresten anbefale deg å vurdere to katter med en gang.
De to vil finne veldig mye selsap i hverandre, og ikke oppleves så "masete" som en alenekatt kan.
Spesielt om det kan være du blir mye borte.
Det er overhode ikke så mye ekstra arbeid med to enn med en. Kassen må du jo rengjøre uansett, kanskje litt oftere med to. Litt større utgifter til mat osv blir det jo, men jeg vil definitivt si al det er verdt det!
De vil fortsatt være sosiale mot mennesker, og FORLANGE minst like mye kos og lek, men de har i alle fall hverandre om du ikke har tid.
Er du usikker på valg av rase kan det jo hjelpe å dra på en utstilling å titte! Der er de fleste raser representert, og du kan se dem "live" og snakke med opprettere og spørre om ting du lurer på. Kanskje du får lyst til å stille selv også, det er veldig morsomt altså! Hvor i landet bor du? Kanskje er det en utstilling i nærheten snart?
Da kommer jeg ikke på mer! :icon_mrgreen:
Men det er jo selvsagt baaare å spørre om du lurer på noe mer, nå har du jo et helt forum fullt av behjelpelig folk!
Også kan du jo lese gamle tråder, masse nyttig å lære der også...