Emne: Nervøs

[Crispy]

Min eldste hokatt er ekstremt skvetten og nervøs. Skal ikke en dør en gang til før hun forsvinner fra sofaen og under den. Hun har vært slik hele tiden, hun hadde en grusom oppvekst til jeg hentet henne. Det var meningen hun skulle skytes.

Hvordan skal jeg "hjelpe" henne? Føler hun ikke har det godt når hun er så nervøs, men samtidig så har hun det veldig bra her. Ingen "farer", ingen som roper og skriker til henne, hun får være ifred når hun vil, presses ikke til kos osv...

Har hatt henne i 7 år nå. Eller snart 7 år, og hun stoler på slik som meg og min kjæreste, men springer med en gang det banker på døren...

Er det normalt? Er det bare slik henne er, eller er det noe jeg kan gjøre for at hun skal ha det bedre? Vil jo bare hun skal ha det bra min søte lille pus  :love:

[miss]

Min lille Moshe er likedan. Men hun har derimot hatt en fin oppvekst, kommer fra snille mennesker, så jeg tror at hun ble skada under fødselen, og at det er derfor hun er så redd.. Hun hadde knekt halen da hun kom til verden, og har vært engselig fra dag 1..
Men jeg synes kanskje hun har blitt bedre, hun er redd menn- hører hun en mannestemme så kan hun gjemme seg på steder jeg ikke trodde hun kom seg inn i, eller under.. Hun stoler mest på meg.. Ringer det på eller at noen kommer, ja, da gjemmer hun seg under sofaen.

Jeg har lest litt og funnet ut at man skal la de oppleve det de frykter mest, og dermed se at det ikke er skummelt.. Jeg holder på å gradvis bearbeide henne til å være tøffere og oppleve situasjoner slik at hun blir tøffere, men tar det sakte. Hun er redd, men det hjelper at hun opplever nye situasjoner- feks det å bli kjent med flere mennesker

Her er 2 linker om nervøse katter:
http://www.messybeast.com/nervous.htm

http://www.fabcats.org/nervous-aggression.html

[Marit]

Hun kommer ikke til å forandre seg, til det er hun for gammel. Sårene hun fikk på sjelen en gang ble til stygge arr. Dere har gitt henne trygghet, omsorg og kjærlighet i nesten 7 år, fortsett på samme måten som dere gjør nå. Om hun springer under sofaen når det ringer på døren, gjør det ingenting!

[Ulla]

Ja det er den tryggheten som hun føler hos dere som er den viktigste.
Så lenge hun stoler på dere så bare la henne gjemme seg for fremmede.
Og som Marit sier, det gjør ingenting.
Dere er der for henne og det vet hun 

[vero9ca]

Min lille Moshe er likedan. Men hun har derimot hatt en fin oppvekst, kommer fra snille mennesker, så jeg tror at hun ble skada under fødselen, og at det er derfor hun er så redd.. Hun hadde knekt halen da hun kom til verden, og har vært engselig fra dag 1..
Men jeg synes kanskje hun har blitt bedre, hun er redd menn- hører hun en mannestemme så kan hun gjemme seg på steder jeg ikke trodde hun kom seg inn i, eller under.. Hun stoler mest på meg.. Ringer det på eller at noen kommer, ja, da gjemmer hun seg under sofaen.

Jeg har lest litt og funnet ut at man skal la de oppleve det de frykter mest, og dermed se at det ikke er skummelt.. Jeg holder på å gradvis bearbeide henne til å være tøffere og oppleve situasjoner slik at hun blir tøffere, men tar det sakte. Hun er redd, men det hjelper at hun opplever nye situasjoner- feks det å bli kjent med flere mennesker

Her er 2 linker om nervøse katter:
http://www.messybeast.com/nervous.htm

http://www.fabcats.org/nervous-aggression.html

Litt høy på pæra jeg nå hihi Men hun var ikke spessielt redd meg. Litt nervøs, ja. Men det gikk da bra hihi Hun er så søt atte. Og den kneken er jo bare prikken over I`en. hihi

[RaraAvis]

Mine 2 små er og sånn, dessverre. de er født ute (tror vi) og har ikke hatt det så bra de første månedene før de kom inn til db.. eg har hatt dem her i 5 måneder, og de er noen små kosegriser! Men er vi litt for brå i bevegelsen eller noen banker på døren. er de ute av synet før vi får sukket for oss

heldigvis vet eg at mine 2 nå har det bra.. de har leker, og de får kos og oppmerksomhet. de har trygghet! :D

[miss]

Min lille Moshe er likedan. Men hun har derimot hatt en fin oppvekst, kommer fra snille mennesker, så jeg tror at hun ble skada under fødselen, og at det er derfor hun er så redd.. Hun hadde knekt halen da hun kom til verden, og har vært engselig fra dag 1..
Men jeg synes kanskje hun har blitt bedre, hun er redd menn- hører hun en mannestemme så kan hun gjemme seg på steder jeg ikke trodde hun kom seg inn i, eller under.. Hun stoler mest på meg.. Ringer det på eller at noen kommer, ja, da gjemmer hun seg under sofaen.

Jeg har lest litt og funnet ut at man skal la de oppleve det de frykter mest, og dermed se at det ikke er skummelt.. Jeg holder på å gradvis bearbeide henne til å være tøffere og oppleve situasjoner slik at hun blir tøffere, men tar det sakte. Hun er redd, men det hjelper at hun opplever nye situasjoner- feks det å bli kjent med flere mennesker

Her er 2 linker om nervøse katter:
http://www.messybeast.com/nervous.htm

http://www.fabcats.org/nervous-aggression.html

Litt høy på pæra jeg nå hihi Men hun var ikke spessielt redd meg. Litt nervøs, ja. Men det gikk da bra hihi Hun er så søt atte. Og den kneken er jo bare prikken over I`en. hihi

Nei vet du, det var så rart- det var akkurat som hun følte på seg at du var ett kattemenneske, det var kjemperart. Men hun er mest redd menn, jenter kan hun være framme med, men til deg så gjemte hun seg jo ikke en gang- så det var helt helt utrolig- du får lov å være høy på pæra 

[vero9ca]

 :rødmeja: :rødmeja: :rødmeja: Hun skjønte sikkert at jeg likte henne for den hun var da vettu!!!