Emne: Mistet balansen sånn helt plutselig

[Ulla]

I går kveld skjedde det noe med Ulrik.
Han mistet balansen sånn helt plutselig. Det minte meg om slik de er når de
er blitt dopet ned, og så våkner. Han klarte nesten ikke å gå, når han satte seg ned så skled forlabbene bare ut til siden.
Han mjauet sårt og kikket på oss med store øyne, som om han sa "jeg er redd, hjelp meg"
Det er noe av det verste jeg har opplevd  
han ville ikke roe seg i det hele tatt. jeg gikk og hentet sandkassa slik at han skulle slippe
å gå ned trappen, vet ikke om han har klart det heller.
Han gikk opp i kassa, men han bare satte i et langt og sårt mjau og så gikk han ut av den igjen.

Vi diskuterte hva som kunne være årsaken og tenkte på det han hadde spist, om
han hadde vært og drukket rødvin som stod på bordet (han så rett og slett full ut).
Like før dette skjedde så hørte vi et brak ute på kjøkkenet. Det hørtes slik ut som når han hoppert opp på benken, men det
var så ekstra med bråk så jeg gikk ut på kjøkkenet og kikket. Han var ikke på benke, men satt nede på gulvet.

Så det eneste jeg kan tenke meg er at han har slått hodet, kanskje fått en hjernerystelse.

Han roet seg litt og vi syntes han ble litt i balansen, og han ville heldigvis legge seg sammen med oss.
Hadde jeg vært alene hjemme hadde jeg ringt veterinæren, men jeg bor sammen med en forholdsvis rolig mann,
så han sa vi skulle avvente til i dag.

I morrest så var Ulrik bedre til å gå, men han var tydelig sliten og preget av dette. Jeg snakket med veterinæren
og la frem historien slik den var og hun synes det lignet på at han hadde fått et slag mot hodet.
I og med at han var bedre i dag så ble vi enige om å se om situasjonen ble ytterlig bedret, for hvis den ble forverret
så måtte jeg komme med han.

Han spiser og drikker helt normalt heldigvis, han har også vært på do. Tenkte om det kunne være noe galt
siden han mjauet så sårt oppi kassa i går. For hvis han ikke fikk av seg urinen så måtte vi gjøre noe med en gang sa veterinæren.
Tenkte på en kraftig UVI, men det er det tydeligvis ikke. Ikke noe tegn til 3. øyenlokk og ikke noen synlige tegn til feber.

Ulrik har blitt bedre og bedre for hver time som har gått. Han er litt sliten, men begynner å bli den gode gamle Ulrik som jeg kjenner.

Huff, det var en forferdelig opplevelse.
Neste uke skal de ha vaksine, men denne kommer til å bli utsatt.

[Christine]

Stakkars Ulrik  han har jo ikke skjønt hvorfor beina hans plutselig svikter, må være en forferdelig opplevelse for både han og dere da det skjedde. Godt han er bedre nå, krysser fingre for at det ikke er noe alvorlig  :x-fingre[1]:

[RenateW]

Å nei!!
Stakkar Ulrik og stakkar dere!
Skjønner godt at du ble redd og fortvilt ja!!

Bra at det går bedre, kan jo hende at han bare trenger litt tid å komme seg på.
Kan du ikke bruke vaksinasajonstimen til å få han dyrlegen til å titte på Ulrik istedet da?

God bedring til Ulriken, gi han en stooor god fra meg.
 
Renate

[Ulla]

Har ikke noe spesiell time for vaksineringen, men er han ikke helt seg selv så drar jeg med han til undersøkelse på mandag.
Hun veterinæren jeg snakket med syntes det var best å la han være hjemme.
Hun mente det ikke var nødvendig å utsette han for noe stress siden han var bedre i dag.

[Hope]

Uff, stakkar Ulrik. :(

Visste ikke helt om jeg skulle skrive dette, vil jo ikke skremme deg eller noe, men om det skulle skje igjenn så kan det kanskje være greit å nevne det til dyrlegen?

Akkurat dette har jeg nemlig vært borti selv, dog på hund da, men...
Det er som om du beskriver det som skjedde her når valpen som jeg mistet fikk sitt første epilepsianfall. (noe vi ikke skjønte før i ettertid, da det ikke var noe stort).

[Ulla]

Tanken på epilepsi streifet meg også, hjerneslag, svulst på hjernen....... ja jeg tror jeg var innom de fleste mulige årsakene.
Det var så fælt.
Vet at Busta har opplevd noe med Buster en gang som var like uforklarlig.

[RaraAvis]

Skremmende!! 

Godt å høre at han blir bedre hele tiden nå!! Håper virkelig det ikke var no farlig  :x-fingre[1]:

[Alette]

Det høres ikke ut som noen særlig kjekk opplevelse.
Håper det "bare" var et slag i hodet, og at det er forbigående. Katter som ikke er seg selv er ikke noe kjekt å oppleve.

Er han ellers frisk? Ikke noe feber, nys, rennende øyne, dårlig appetitt?

[Hope]

Ja, la oss krysse fingrene for at det "bare" var et slag i hodet. 

[Ulla]

Ja han spiser og drikker som normalt. Det har han gjort hele tiden heldigvis.
Han hopper opp på stoler og ned igjen, og han er stødig nå.
I går tråkket han i matskålene, nå balanserer han fint mellom dem.

Han ligger og sover nå. Han ligger på begge sidene i dag , i går la han bare på
magen med mer eller mindre hengende hode.

[Busta]

Skjønner godt at du tenkte på epilepsi, men nå skal du ikke tro det verste. Hunden min Kim hadde epilepsianfall de siste leveårene (han ble 13), men de var helt annerledes enn det du beskriver. Kim bare datt rett om og ble liggende og skjelve i kramper, og det gikk ikke an å få kontakt med han så lenge anfallet varte. Ulrik høres ut til å ha vært helt "klar", bare forvirret og redd.

Det kan være så enkelt som at han har bommet på kjøkkenbenken, slått seg i hodet og blitt sittende og lure på hva i all verden som skjedde. Den gangen Buster ikke klarte å hoppe opp på badevasken virket det som han nesten ga opp etter føste forsøket, som om han bare sank helt sammen og tenkte at "dette greier jeg ikke". Kan være psykisk vet du. Tenk bare på hvor skjelven vi blir hvis vi mister fotfestet og ramler på glattisen, da er det nesten så man ikke tør å gå videre i frykt for å falle igjen.

Synes det høres ut som Ulrik kommer seg, bare pass på at han holder seg i ro. God bedring, Ulrikgutten! 

[Ulla]

Nå har dukket opp en annen teori i hodet mitt.
I går var naboen vår her, han er allergisk mot katter, så han bad etter en allergitablett.
Jeg klemte ut en Zyrtec til han på kjøkkenbenken.
Da tenker jeg som så: Kunne det ha ligget en løs Zyrtec inni eska som har ramlet ut 
Kan en ha ramlet opp i matskåla hans som står like ved. (Han har en matskål på benken for at Ulla ikke skal overspise, hun går ikke opp på benken)
Kan Ulrik ha spist den?

Jeg tror egentlig ikke det, men alt kan jo være mulig.
Tenker alle muligheter.

[Hope]

Hunden min Kim hadde epilepsianfall de siste leveårene (han ble 13), men de var helt annerledes enn det du beskriver. Kim bare datt rett om og ble liggende og skjelve i kramper, og det gikk ikke an å få kontakt med han så lenge anfallet varte. Ulrik høres ut til å ha vært helt "klar", bare forvirret og redd.

Med Robin så er det nøyaktig slik som Ulla beskriver her han hadde det første gangen han hadde anfall, han var helt klar da. Men de siste gangene så hadde han kraftige anfall hvor han datt om, lå å rista på gulvet, skumma fra munnen hans og man fikk ikke kontakt med han.

Men nå var det ikke bare epilepsi han hadde heller da, kan jo være "noe av det andre" som slo inn første gangen og.

[Kitziee]

Huff, Karin. Dette var nok ingen morsom opplevelse nei skjønner jeg.  Håper det var noe så "enkelt" som et lite slag mot hodet som kan ha forårsaket det og at det ikke skjer flere ganger.

[Ulla]

Ja jeg håper også at det var det.
Nå har han vært en liten tur ute på altanen, og han har spist,
samt at han kom og satte seg nedenfor stolen min og kikket på meg. Det betyr "Jeg har lyst på gobiter" 
Har et glass med lokk her på bordet som jeg sitter ved, og nedi det er det gobiter til de.

Har ellers bruk Ulla som målestokk i dag, og de sover like mye, er våkne like lenge, og
spiser samtidig. Faktisk så er Ulrik mer på hugget etter mat enn det hun er i dag.
Så alt i alt så virker det bra. Skal vurdere i morgen om jeg skal ta han til en sjekk på mandag.

[Tussimor]

Ja jeg håper også at det var det.
Nå har han vært en liten tur ute på altanen, og han har spist,
samt at han kom og satte seg nedenfor stolen min og kikket på meg. Det betyr "Jeg har lyst på gobiter" 
Har et glass med lokk her på bordet som jeg sitter ved, og nedi det er det gobiter til de.

Han tenker på Tussi vettu! da er gutten bedre.. 

[Heidi K]

Håper det går bedre med Ulrik nå 

[Nova]

Uff, det hørtes ikke noe godt ut Men jeg var en gang vitne til at vår stakkars hund Laika, skled i trappa og skalla hardt med hodet i en bokseksjon. Hun oppførte seg akkurat som du beskrev Ulrik. Hun oppførte seg som om hun hadde helt nedpå 15 halvlitere, mistet kontroll på beina, veltet rundt, og pep fordi hun selv var redd. Men det gikk så bra Ulla, og det er jeg sikker på at det gjør med Ulrik også.
Når vi mennesker slår hodet så skjønner vi at vi har slått hodet, og vi setter oss ned og banner litt. Dyrene skjønner jo ikke hva som har skjedd, så de stopper ikke opp for å banne :hihi[1]:  De løper heller bare videre og tror at noen er ute etter de, så det er klart de mister balansen og virker rare, det hadde nok vi også gjort om vi hadde fortsatt å løpe etter et sånt slag mot hodet. De skjønner jo ikke at de må slappe av, de blir bare stresset.

Jeg tror du gjorde rett i å ikke haste til dyrlegen. Da Laika slo hodet så ringte vi døgnvakt og de sa da at vi skulle la henne hvile og se an til neste dag. Så jeg ønsker Ulrik god bedring, og deg en rolig natt med mye søvn, og uten dårlig samvittighet

[Ulla]

Takk skal dere ha alle sammen. Setter pris på svarene jeg får.

Han hopper opp på sofaen nå med fjærlette labber og er stødig.
Kastet en mus til han i sted og da småløp han etter den.
Nå har han nettopp fått fisk. Han mjauet da han så fisken  :love:

Synes egentlig han hviler mye, men det er jo bra. Ulla hviler jo også like mye
så det er vel normalt. 
Det er bare det at når jeg blir bekymret så analyserer jeg nesten hver bevegelse.
Det er jo være en fordel, men også en ulempe med alle tankene som surrer. 

Nei jeg håper og tror Ullgutten min kommer seg igjen.

[Nova]

Jeg synes Ulrik høres helt frisk ut jeg  :wink[1]: