Emne: Hvordan reagerer deres puser på små barn?

[Imp]

Lurer litt..

I dag har vi nemlig hatt familien til Espen på middag her, og de har med seg vår lille nevø på to år. Han syns det er veldig stas med dyr, og ville leke med pusekattene. Men han forstår ikke at han må stå stille og vifte med leken/tråden for at pus skal leke, han løper etter dem og hyler av glede, hehe...Bast, hun er jo bølla her, så hun var med på leken en liten stund, løp frem og tilbake, gjemte seg for ham og dukka opp igjen. Det var tydelig at hun tålte det.
Men Frøya, som er den engstelige av disse to, hun ble redd. Hun ville gjerne leke, men hun likte ikke bråket nevøen vår lagde, så hun holdt veldig øye med ham og stakk av da han begynte å løpe og hyle.

Men det er rart med det. Da Torgrim var liten baby, var de så kjælne med ham som bare det..de kom og lå oppi bærekurven hans, lå ved siden av ham på fanget til moren og koste seg. Kan det tenkes at de likte babylukten?
Jeg lurer på om de hadde tolerert masingen hans dersom de hadde vokst opp med ham..men da hadde det nok vært annerledes, da hadde vel han hatt et mer avslappet forhold til dem også.

En ting er i alle fall sikkert, får jeg barn, skal de lære fra første dag at dyr må man være forsiktige med, for de er ikke noe leketøy!

[RaraAvis]

Meeko godtok alt han, snillingen min  :love:, hadde tvillingjenter på besøk, og de drev å bar på ham og lekte seg! og meeko var med..  :fnis[1]:

Dog, eg sa fra når de (flere ganger) prøvde å løfte ham vekk fra matfatet mens han spiste!

[Kismet]

Barn er jo ofte litt vel brå i bevegelsene og skremmer dyr, det er ikke så lett for en liten tass å skjønne helt av seg selv at de heller bør bevege seg forsiktig rundt blandt dyrene om de skal bli trygge på barna.

Mine omgås en 8-åring, og den ene katten syns det er helt topp, mens den andre holder seg stort sett på god avstand. Men, det gjør han jo med alle han ikke kjenner.

[Tussimor]

Jeg har lurt på å sette inn annonse om noen vil ta med barna sine og komme på besøk (  :fnis[1]: ), kunne tenke meg å presentere kattene mine for barn fra de var små, - men nå kjenner jeg ingen her..

Tussi møtte sønnen til en venninne, tror ikke hun satte noe pris på at han fulgte etter henne overalt,- han krøp etter henne innunder bordet, og kom grinende ut. Jeg vet ikke om hun bet eller klorte, - men hun ga vel beskjed om at dette satte hun IKKE pris på!
Venninnen min sa at den var sønnens egen feil, så det ble ingen sure miner.

Regner med at det kommer barn mens vi har kattene, men da blir de jo presentert sakte men sikkert.

Nasse er ikke så skeptisk som Tussi, tror han vil takle det bedre..

[Zita]

Jeg merker på mine hvem som er oppvokst med barn eller andre dyr.
Ingen av de to jeg har nå er oppvokst med barn,og de er ikke så fryktelig glade i dem heller.
Zita er vant til hund og bryr seg minimalt om de.
Gucci er ikke opvokst med noen av delene og synes både barn og hunder er farlige.
Camaro,som vi hadde før var vant til både barn og hunder,og brydde seg ikke om noen av delene,tok alt med stor ro :fnis[1]:

[Katrine]

Nå er jo begge mine katter vant til barn da, et stort barn og et lite hehe...men de har jo ikke vært her fra barna var små, men Brutus har alltid vært snill og god, ikke redd eller noe for vesla. Men jeg har også lært vesla opp til å være forsiktig og ta hensyn til dyr fra hun var liten. Så hun løper ikke etter de og er heller ikke slem, de gangene hun har vært litt vilter, så har jeg gitt henne en hyssing og bint fast noe i enden, så har hun fått lov og løpe litt rundt her med pusene hengende etter denne leka....og da viser man jo både dyr og barn at man kan ha det gøy sammen uten at det er farlig med litt bevegelser og høy latter.....

Lotta var jeg litt skeptisk til når vi fikk henne, de som hadde henne sa nemlig at hun var redd for brå bevegelser og høye lyder, men vesla var veldig forsiktig med henne, sa at hun kunne sitte på gulvet og la Lotta komme til henne. Og etter noen dager så var de leke kompiser, og Lotta var slett ikke en redd liten pus... :jippi[1]:

Slik har jeg hatt det med nesten alle kattene mine og det er jeg utrolig glad for.... :love:

[Christine]

Våre puser takler ikke unger i det hele tatt  De vil helst være på soverommet alene når det kommer besøk med små unger som absolutt skal ha tak i kattene og ikke kan forstå at pusene ikke vil :fnis[1]: Merker det blir superstresset om de blir jaktet på, så prøver å få foreldrene til å skjønne at de må si fra til ungene sine at pus vil ha fred.

Er noen særinger vi har, helst kose med bare oss som pleier å være der  :love:

[Busta]

Buster er sær og usosial mot de fleste, men han hater unger. Og da mener jeg HATER.  :ad[1]:
Han liker ikke unger i noen alder, men de minste er skumlest tror jeg. Så lenge de lar han få være ifred går det greit, men blir han jaget eller trengt opp i et hjørne (uten mulighet for å gjemme seg) så tror jeg gjerne han kan fly i ansiktet på dem. (Det har ikke skjedd foresløpig, men det har vært litt knurring og fekting med labben når tantebarnet på 3 år har vært på besøk.).
Synes egentlig det er ok at han ikke liker dem, så trenger jeg ikke være redd for at fremmede unger skal begynne å lokke han med seg. Og så lenge han bare springer og gjemmer seg, så gjør han ikke noe skade heller.

[Linda]

Alle mine katter hater små barn, så her hos meg er det aldersgrense 10 år for besøkende :fnis[1]:

[Lima]

Men ingen hater barn som Krimskrams....  :fnis[1]:

Vi fikk jo tross alt henne pga at den forje eieren skulle få baby...


Men oppførselen er ikke til å ta feil av...

Med babyer går Krimskrams rundt der babyen ligger og knurrer og freser... (Virkerlig jakter på babyen!!!)

Med unger freser og dasker hun....



(Men så er ikke Krimskrams akkurat noen vannlig katt ovenfor fremmede....tjihi...)

[Marit]

Ingen av mine er noe glad i små barn. Barnebarna på 12, 9 og 7 er det stor stas med, han på 4 derimot kan de styre sin begeistring for, enda han er flink til å omgås dyr, bor sammen med 2 hunder og 1 katt.

[Mira]

Nå bor Minus for tiden sammen med sin bror, Eddie..
Jeg er tante til 4, og Minus eeeelsker dem! Minus er en generelt tålmodig katt, Eddie derimot, gjemmer seg.
Tror det er opp til hver katts personlighet

[Nemi79]

Ally liker IKKE barn. Nevøen min på nå 4, var her da han var 3, Alle fresa og trua med å bite. 
Lillepus veit jeg ikke med, men hun er UTROLIG snill go tillisfull, hun løper og skal hilse på ALLE som kommer inn døre her

[Hope]

Her i huset kunne de ikke brydd seg mindre.  :savle[1]:

[Anna]

Jeg tror også at dette er veldig forskjellig, etter hvilken katt og hvilket barn det gjelder. Jeg vet ikke helt hva som gjør det, om det er hva katten er vant til som bestemmer nivået av toleranse for barn eller om det rett og slett er personligheten til katten? Min sønn på 5 er veldig flink med dyr og er oppvokst med dem rundt seg. Han har fra begynnelsen av blitt fortalt hvordan han må oppføre seg rundt de og jeg fikk veldig skryt av han på DB da vi var på besøk og han fikk hilse på alle kattene der. Han trekker seg alltid når han ser at kattene er usikre, slår med halen, ligger på ørene etc. Farmoren hans har 3 katter og de to eldste har ikke noe imot han og lar seg gjerne klappes og leke med mens den tredje er litt engstelig generelt og holder seg helt litt på avstand, noe som min sønn har akseptert helt fint ^^ Min mor og far derimot har en katt på 10 som aldri har likt barn og kun har blitt verre med årene.. hun rett og slett jakter på de små og klorer dersom hun får det til. Hun kan sitte uprovosert f.eks på trappen og da min sønn var yngre og gikk forbi (og ikke enset katten i det hele tatt!) slo hun ut etter han og etterlot ett kloremerke rett over det ene øyelokket.. da var jeg litt engestelig fordi jeg var redd hun kunne treffe selve øyet en annen gang.. heldigvis er hun ikke så mye etter han i dag som hun var da han var helt liten og han vet også å passe seg for henne, klok av erfaring...

[catzy]

Shakira er livredd, Ozzy er skeptisk og Faramir bryr seg ikke.. Men når det er eldre barn fra 10 år + så går det bra, under det så løper de som noen gale og gjemmer seg stakkars. Og det får de lov til også. Ingen barn får hersje med kattene mine, men å leke med de og klappe de, det er greit, så lenge det er på kattens premisser. Faramir er jo oppvokst/oppdratt med barn rundt seg, og har alltid tolt litt mer enn de to andre her. Han kan jo kjøre i bil uten å drite seg ut også...