Skrevet av Emne: Minneside! RIP Tassen  (Lest 1938 ganger)

Utlogget benehan

  • Kattunge
  • **
  • Innlegg: 35
  • Takket: 1
    • Vis profil
Minneside! RIP Tassen
« på: 10 Januar 2007, 15:12:07 »
Kunne vi ikke hatt en minneside om de kattene vi har mistet? gjerne med bilde og noen ord om katten?

DA vil jeg fortelle om min største skatt, Tobias/Tassen  :love:
 
Bestemte meg for en ny katt for 1 år og 2 mnd siden. Ringte kattensvern, de hadde en kattunge jeg hadde så veldig lyst på. Men den var gitt vekk, de hadde noen andre kattunger de mente var nydelig, så de sendte meg bilde på mail. Det var de 3 nydligste katter jeg har sett. Jeg ønsket den som var mest tam siden vi hadde 2 katter fra før, men samboeren min ønsket den som så reddest ut, mest pjuskete og rar. Vi fikk kattungen samme kveld. Han var såååå søt og artig.  6-7 uker gammel var han når vi fikk han. Var blitt funnet ute, noen hadde prøvd å ta liv av han og brødrene. Vi fikk beskjed på at han var redd og sky, men det stemte ikke litt engang. Fra første time av løp han rundt som han eide huset, De 2 andre kattene mine skjønte ingenting når han kom, men lot han holde på og være i fred.
Vi døpte han Tobias og brukte Tassen som kjælenavn. Hans faste soveplass var oppå brystet mitt, selv når han var voksen og stor.
Han var over alt, fulgte etter oss uansett hva vi gjorde. Var så nysgjerrig på livet. Og en sånn apetitt, alt gikk ned, lot vi mat stå på kjøkkendisken var det garantert i magen hans på 1-2-3, brødskalker, frukt, snop, chips.
Alle som kom på besøk ble fasinert av den lille krabaten. Når vi fikk han var han ikke større enn ett melkeglass., men han vokste raskt, ble laang og slank emn kjempe poter.
Han var så rampetet, hoppet bukk over de 2 andre kattene. Ropte vi navnet hans reagerte han med engang og kom løpende, akkurat som en hengvien hund. Holdt du frem en finger kom han gned seg opp iden, prøvde å gni seg inntil fingeren for å bli klappet. Han elsket å bli løftet, hans strakk seg opp som ett barn og ville bli bært, mens bakbeina bare hang ned.
Han lå fast i vinduet og ventet på oss når vi var på jobb. ALDRI har jeg sett ett slikt hengivent dyr, ikke hunder engang. Skalv av glede når vi snakket til han, og svarte med mjau etter beste evne.
Han ble kastrert 6 mnd gammel og fikk lov til å begynne å gå ut, han smøg seg rundt som en ilder, naboer trodde det var en ilder  :fnis[1]:
Hver dag han var ute dro han med seg noe nytt inn, alt fra skumgummi, store pinner, meitemark, søppel, gummi, alt han kom over dro han med inn, stolt som en hane la han det foran oss :skjelveleppe: Han dro alltid smilet frem i oss uansett hvor dritt dagen hadde vært.
Han løp rundt å lekte med seg selv ehle tiden, han løp så raskt at han ble faktisk andpusten, så han stoppet, åpnet munnen og pustet høyt, hev etter pusten. hehe jeg pleide å holde han ut døren så han skulle få oksygen, trodde han skulle stryke med etter de tussebyene han hadde.

En dag i november kom han ikke inn fra lufteturen sin, jeg følte noe var feil, og gikk ut å letet med lommelykt, sov med vinduet åpent for at han skulle komme seg inn når vi sov. Ingen tobias var der når jeg våknet. Da visste jeg noe var hendt. Han hadde aldri vært borte en natt før, og han oppholdt seg alltid utenfor huset.
Jeg dro på jobb den morningen, klarte ikke tenke eller slappe av. Vinduet stod åpent, Han var ikke inne når jeg kom hjem. Da knakk jeg sammen, Følte på meg jeg hadde sett han for siste gang. Jeg skulle registrere han som savnet på kattensvern sn nettside, der stod det. "Grå/hvit hannkatt overkjørt ved støletorget, øremerket med bånd"
Jeg trodde jeg skulle besvime. Jeg visste det var han!
Flere av naboene har katt og de holdt seg alltid utenfor huset her, siden det er en liten park her, han hadde mange lekekamerater, men en spesiell som var bestisen han, Luke, går rundt forsatt å leter etter han. "Hvor er du Tassen?" roper han. Det er så hjerteskjærende. Han sitter utenfor huset vårt og venter på han. :skjelveleppe:

Livet blir aldri like godt som det var, Tassen er jo ikke her. Savnet er så stort, det var ikke bare en katt. Han var barnet mitt. Aldri har jeg møtt en katt så glad og lykkelig.
Håper han har det bra i kattehimmelen :grine:

Elsker deg Tassen! :katt2: Jeg savner deg sånn :skjelveleppe:





:skjelveleppe: :skjelveleppe:

JP

  • Gjest
SV: Minneside! RIP Tassen
« Svar #1 på: 10 Januar 2007, 15:29:47 »
Å, nå sitter jeg her å griner  :skjelveleppe: Føler virkelig med deg, håper den lille, tøffe og tapre pusen har det bra der han er nå  :icon_sad:

Utlogget RaraAvis

  • TheCrazyCatLady
  • Moderatorpusene
  • Skravlepus 4
  • *****
  • Innlegg: 16142
  • Takket: 343
  • Kjønn: Kvinne
  • Meeko og Belle er alltid i <3 mitt
    • Vis profil
    • Life of Crazyness
SV: Minneside! RIP Tassen
« Svar #2 på: 10 Januar 2007, 15:33:37 »
 :skjelveleppe: Ouff ..

 :rip: tassen!!
How you behave toward cats here below determines your status in Heaven. ~ Robert A. Heinlein
Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger
Jeg og 2 venner blogger om livene våre

Utlogget benehan

  • Kattunge
  • **
  • Innlegg: 35
  • Takket: 1
    • Vis profil
SV: Minneside! RIP Tassen
« Svar #3 på: 10 Januar 2007, 15:39:53 »
Tusen takk  :skjelveleppe: Vil så gjerne at folk skal få vite hvor vidunderlig han var. Han var liksom ikke en typisk katt!
Han har det bra nå, kan ikke tenke noe annet. Han hadde det så vanvittig bra når han levde, som om han visste han ikke hadde så lang tid på jorden. Hver dag var en fest, har som sagt aldri sett en slik glede i en katt. Det er de beste som går først  :grine: Skal flytte snarftr, klarer ikke bo her med alle minnene. Går forbi stedet han ble jaget og drept hver dag. De er så heldig de som ikke har opplevd en slike smerte en får av å bli frarøvet skatten sin. Nyt kattene deres mens dere har de, livet er så altfor kort.

Utlogget benehan

  • Kattunge
  • **
  • Innlegg: 35
  • Takket: 1
    • Vis profil
SV: Minneside! RIP Tassen
« Svar #4 på: 10 Januar 2007, 16:00:51 »
Siden jeg har mistet 3 katter før Tassen må jeg nesten fortelle litt om de også. De alle var spesielle :grine:

*Storepus, (Red Aron of Byron)min røde lille persergutt.
Verdens fineste katt.
Fikk han når han var 8 mnd gammel, han var blitt vannskjøtt. Men tapper som han var, var det ikke tegn på at han hadde lidd, annet enn han var veldig stille og rolig. Han var min første pus. Var så bortskjemt, fikk vann fra vannflaske som jeg dryppet ned i munnen hans,  han hadde vannglass i hele huset siden han tossalt likte glassene bedre ann vanlige skåler. Fikk all mat han kunne tenke seg, fikk gå inn og ut som han ville. En dag strøk han seg opp i ett stearin lys, hele siden hans tok fyr, han gikk rolig bortover som alltid, men ulmende pels. hehe han merket det ikke engang. Han nøt livet og all oppmerksomheten. Han var så snill, barn kunne dra han i halen , han gjorde ikke en mine, han var bare verdens snilleste katt. En dag forsvant han, vi så han aldri mer igjen, i over 6 mnd gikk vi daglig og ropte på han, letet i nabolag, kjørte rundt med plakater, bilde i avisen. Men han kom aldri hjem :skjelveleppe:
Han ble 6 år. Håper du har det bra storepus :skjelveleppe:

*Sebastian.
Hjerteknuseren, så ønsket, så utrolig ønsket!
Fikk han når han var 2 mnd gammel, litt av en røver, rød spraglete. Hadde grått meg til en kattunge i 2 år. Han var hjerteknuseren min. Plaget livet av storepus, Elsket livet. Han hadde villkatt i seg, hogg pluteslig til når jeg sov, bet meg i ansiktet. Han fant alltid på jævelskap, og når han ble trøtt krøp han opp på brystet mitt hvor det var varmt og sov tungt. Helt til noe beveget seg, da hogg han til igjen :) Alle som på besøk var litt redd han. Min egen livvakt. Han var gatens skrekk. Han vokste seg stor og sterk.
1 år gammel forsvant han, på samme måte som storepus, og han forsvant 1 mnd før storepus. vi prøvde alt for å finne han, men han kom aldri hjem. Håper du har det bra Sebastian :skjelveleppe:

*Mr.Tinkels.
Han var så baby, ble aldri voksen.
Han var rød og hvit tabby, blanding mellom skogskatt og perserkatt.
Alle i nabolaget kommenterte hvor flott den var, han var så nydelig. så ut som en engel. Var så kosete og god, og ville leke hele tiden, han og Sebastian løp omkapp. De var like glad i hverandre. Tinkels hadde vi bare i 6 mnd. Han bare forsvant en dag, vi fryktet det var noen som stjal han. Han så ut som en rasekatt, og det var mange som stoppet opp for å kose med han. vi prøvde alt for å få han hjem, men lille babyen vår kom aldri hjem. Håper du ahr det godt Tinkels :skjelveleppe:


Utlogget Kitziee

  • Skravlepus 1
  • **
  • Innlegg: 5177
  • Takket: 55
  • Savner å ha pus i hus.
    • Vis profil
SV: Minneside! RIP Tassen
« Svar #5 på: 10 Januar 2007, 23:56:01 »
Så utrolig trist å lese om kattene dine.  :skjelveleppe:

Vi har jo denne minnesiden. ;) http://www.katteprat.com/forum/index.php/board,45.0.html
(EDIT; uhm, hvorfor blir denne tråden flyttet frem og tilbake?)  :hmmmm:
« Siste redigering: 11 Januar 2007, 20:30:06 av Kitziee »

Utlogget Katrine

  • Skravlepus 4
  • *****
  • Innlegg: 13652
  • Takket: 329
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
SV: Minneside! RIP Tassen
« Svar #6 på: 11 Januar 2007, 00:09:36 »
Oi så trist dette var å lese om da....uff... :icon_sad:

Det er alltid så vondt å miste noen man har kjær.... :rip:

Utlogget katteelskeren

  • Spretten katt
  • ***
  • Innlegg: 94
  • Takket: 2
  • Kjønn: Kvinne
  • Smurfeline og meg!
    • Vis profil
SV: Minneside! RIP Tassen
« Svar #7 på: 13 Januar 2007, 18:28:41 »
ååååå det var virkelig trist. :zcrying: :rip:
                                                 tassen

Utlogget Bemyself

  • Meeko, Knerten, Mimzy, Peico og Lissy.
  • Skravlepus 2
  • ***
  • Innlegg: 6594
  • Takket: 146
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
SV: Minneside! RIP Tassen
« Svar #8 på: 18 Januar 2007, 09:28:05 »
 :icon_sad:
Så trist å lese...
Han hadde det utrolig godt hos deg, men det gjør ikke savnet lettere å bære.

Kondolerer så mye.

Utlogget Christine

  • Skravlepus 4
  • *****
  • Innlegg: 14887
  • Takket: 423
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
SV: Minneside! RIP Tassen
« Svar #9 på: 18 Januar 2007, 12:36:14 »
Trist å lese, men fint fortalt :skjelveleppe:

R.I.P
Storepus
Sebastian
Mr. Tinkels
 :rip:
En katt er ikke "bare" en katt, det er noe av det beste man kan oppleve, ren kjærlighet!

http://potespor.spreadshirt.net

Utlogget Tillepike

  • Fin pus
  • ****
  • Innlegg: 109
  • Takket: 3
  • Kjønn: Kvinne
  • *weee*
    • Vis profil
SV: Minneside! RIP Tassen
« Svar #10 på: 05 Februar 2007, 19:30:19 »
Uffameg =( Vet så inderlig godt hvor vondt det er. Forrige pusen jeg hadde var som barnet mitt, elsket den pusen over alt. Hun var lyspunktet i livet mitt når jeg brøyt med kjæresten gjennom flere år. En dag i august lå hun og koste seg i yndlingsstolen sin og jeg ante fred og ingen fare. Plutselig banket det på døra, og der sto det en mann med halsbåndet hennes i hånda. Han sa at hun løp rett foran bilen, og levde ikke mer. Jeg visste ikke engang at hun hadde gått ut... Jeg trodde fortsatt at hun lå i stolen. Fikk det som et slag rett i trynet, klarte knapt å stå oppreist. Hele min verden raste sammen akkurat da... Helt forferdelig =( Har fått en ny og herlig pus nå som jeg er veldig glad i, men Findus kommer alltid til å være ungen min og jeg kommer aldri til å glemme henne. Dyra våre er verdifulle

Utlogget miss

  • Tidygirl
  • Kattepratpuser
  • Skravlepus 3
  • *****
  • Innlegg: 9656
  • Takket: 257
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
SV: Minneside! RIP Tassen
« Svar #11 på: 06 Februar 2007, 13:51:24 »
 :skjelveleppe:

 :grine:

Triste historier.
Man blir så glade i dyrene, *tørke tårer*